Bokelskere.no

Vilhelm Mobergs romanserie om 1850- tallets utvandrere fra Ljuder Sogn i Småland til det som ble Chisago County i Minnesota. I TV- serien basert på romanverket, spilte Liv Ullmann den kvinnelige hovedkarakteren Kristina. Bøkene ble skrevet i mellom 1949-59. Moberg kom selv fra trange kår i Småland og hentet nok inspirasjon her og i grundige forstudier og opphold i USA.

Utvandrere (1-2), Innvandrere (1-2), Nybyggere (1-2) og Siste brev hjem (1-2) er titlene på serien som bokklubben utga som romanserie i 1975. Serien følger det svenske ekteparet Kristina og Karl Oskar Nilson liv.

Det er ingenting fantastisk med Mobergs serie hvis en legger litterære kriterier som nyskapning, språklig brillians, flere tolkningsmuligheter og lag i historien til grunn. Moberg skriver rett fram. Et mulig unntak for del to av Nybyggerne, "Gull og vann". Den er etter min mening den litterært sterkeste delen av verket. Den utgjør en "historie i historien" om Karl Oskars bror Robert. Delen har en egen dramaturgi med en intens handling som pågår i et kort tidsrom og fortelles via tilbakeblikk.

Dagens anmeldere ville kanskje kritisert Moberg for å la for mye av researchen bli en del av dette romanverket. Han skriver om samfunnsforhold og historiske fakta uten å bake det inn som del av romanteksten. Det går selvsagt på bekostning av muligheten for driv i teksten og til å hele tiden kunne leve seg inn i historien. Her er vi likevel ved første element som jeg mener gjør serien unik; jeg lærer noe av å lese den! Moberg setter meg inn i et tidsbilde som gjør at serien blir del av en spesifik historie og ikke bare en allmengyldig dramatisering av et bondesamfunn eller utvandrerskjebner.

Mobergs historie skrider til tider langsomt fram og jeg hører liksom ekkoet av dagens krav til "pageturnere" si: "Her burde redaktørene ha gjort en grundigere jobb. Kunne med fordel vært kuttet ned og repitisjonene gjør dette til en langdryg affære." Men igjen, nei! Dette er også av seriens fremste kvaliteter fordi den igjennom sin stillferdige og langsomme tekst lever slik det gamle bondesamfunnet levde.

Moberg anskueliggjør slitet og den enorme kunnskapen som lå bak overlevelsen. Disse menneskene behersket naturen og var selvhjulpne på en måte som vi har vanskelig for å fatte. Moberg er glittrende i sine beskrivelser av været, av ville vekster og dyrkede, av utmark og innmark, av ville dyr og tamme, av farlig natur og mild natur, av håndverket, husbygging, åkerarbeidet og klesbøting. Det finnes knapt nordiske samtidsforfattere som kunne gjort han det etter. Fordi få av dem er vokst opp under smale kår, der det å vite forskjell på lyngarter, bær og trevirke kunne være forskjell på liv og død. Det moderne samtidsmennesket ser ikke naturen, fordi vi ikke trenger å sette noen forbindelse i mellom den og mat på bordet, klær på kroppen eller vindtette hus. Mobergs oppvekst gjorde han antagelig i stand til det.

Religionen har også en sentral plass i Mobergs verk. Menneskene lever tett på døden. Livet er aldri selvsagt og det åndelige gir trygghet for noen. Men Moberg, selv republikaner og kritiker av all øverighet, lar også tvilen og sterk frihetstrang komme til ordet. Her er han en tradisjonell amerikaelsker, som rendyrker motsetninger i mellom Sveriges undertrykkende adel og kongehus, og "selfmade man" idealet i USA. På tross av at Moberg åpenbart "elsker Amerika" gir han eksempler på at det også i USA var samfunnstrekk som gjorde skam på idealene. Hans livsverk blir derfor først og fremst et forsvar for vanlige hverdagsslitere.

Roberts øre forteller var hevvi lesing.