Bokelskere.no

Takk for gode innlegg om boka jeg nå har lest.

Ser at den er tema i flere tråder og at noen ikke liker den fordi de ikke forstår alt. Jeg tror ikke det er poenget, men har hatt nytte av å lese om boka for å avdekke noen knagger å henge alt det fantastiske på.

Jeg synes første del var repeterende og langdryg, men hele etappen svarte seg og mer til i del to. For et fyrverkeri! For meg blir dette en favoritt fordi jeg aldri har lest noe lignende. Forfatteren skaper bilder en får lyst til å male av magiske skikkelser og makabre hendelser.

Og under alt ligger en alvorlig undertone. Hvordan sannhet blir avvist som galskap og stuet bort. Og hvordan både det som skjedde og ikke skjedde (jeg kan ikke forklare hvilke av bokas hendelser som faller i hvilken kategori), av en stor mengde mennesker kan glemmes om kreftene som ønsker det er sterke nok og folket lar seg forlede. Boka sier for meg, på en surrealistisk, absurd og humoristisk måte, et eller annet om hvordan noen få kan begå vanvittige handlinger uten at de mange får en slutt på det.

En dimensjon av boka er det som pågår i grenselandet i mellom fantasi og virkelighet, en annen er den mer konkrete staten med sin milits, sine innenrikspass og boligpolitikk og en tredje Jerusalem under Pontus Pilatus. Alle tre kan ses på som bilder på undertrykkelse og Sovjetstaten. Noen har lest boka som et budskap om at folk ikke må fratas sin religion. Jeg vet ikke. Jeg tenker kanskje Jerusalem delen også kan representere forfatterens ønske om å vise den historiske kontinuiteten i undertrykkelse. Hvem vet.....Mange tanker skapte ihvertfall denne snurrige boka hos meg.

Jeg tror mange av de gode bøkene er bøker vi kanskje ikke forstår alt i - så også med denne boka. Den er jo svært gjennomarbeidet i og med at han skrev på den i 11 år, dvs han døde vel egentlig før han fikk revidert alt (han skrev om romanen 2-3 ganger før han døde - han visste jo at den ikke ville bli utgitt så hvorfor gjøre den ferdig;-)

For meg dreier det seg mye om å teste sannheten og kristisere/straffe feigheten. Djevelen Woland kom jo til Moskva for å teste om Sovjet-befolkningen var bedre enn folk andre steder - det viste seg de var like griske, løgnaktige og løsaktige som folk overalt ellers. Mesteren skrev sannheten om Jesus og ble utestengt av samfunnet fordi den ikke passet inn i systemets sannhet, og Pilatus må lide fordi han ikke turde stå opp for sannheten da han i stedet var feig og tillot at Jesjua ble henrettet. Mesteren straffes for sin feighet og blir reddet gjennom Margaritas mot og kjærlighet - og ikke minst tar den for seg kjærlighetens kraft - det er jo også en fantastisk vakker kjærlighetshistorie.

Jeg har problemer med å lese inn budskapet om ikke å frata folket sin religion, men er helt med på den historiske kontinuiteten i undertrykkelse - det er mange likhetstrekk mellom Jersjalajem-kapitlene og 1930-årenes Moskva - det er jo flere parallelle handlinger og karakterer i romanen - uten at jeg skal gå noe videre inn på det nå. Bulgakov var ikke en spesielt religiøs mann, men offer for diktatur og undertrykkelse var han - til tross for at han faktisk var Stalins favorittforfatter (Stalin skal ha sett oppsetningen av skuespillet Familien Turbins dager mange ganger - stykket ble heller ikke forbudt, selv om det tegnet et positivt bilde av hvitegardistene).

Uansett det ene eller det andre - det er for meg en av de aller herligste bøker jeg har lest og jobbet med - litt tung i starten - jada, men hvilken belønning for dem som leser hele boka...

Takk igjen! Du har fattet mer av boka enn meg. Tenker at avdekking av at Moskva-befolkningen ikke er bedre enn andre, også avdekker det meningsløse i å forsøke å undertrykke menneskenaturen. Særlig tolket jeg bokas teaterforestilling dithen. Det er menneskelig å feile og å ha svakheter. Og egenskaper som forfenglighet og grådighet kan både virke destruktivt og drive menneskeheten framover. Diktaturet kunne ikke undertrykke folks higen etter rikdom, høyhæla sko, tant og fjas:) Forfatterens humor gjør at jeg tenker at disse driftene ikke er så ødeleggende i den uskyldige formen den tar i Moskvas damer, de blir snarere symboler på hvor små vi mennesker tross alt er.