Bokelskere.no

Eg er einig med deg i at boka om året i Provence handlar om meir enn livet i Provence og at Mayle - heldigvis - også er sjølvironisk. Men for meg blir det dette som reddar boka, som eg hadde venta meg meir av ut frå reklamen og salstala. Heldigvis kjøpte eg boka på sal, så det gjorde ikkje så mykje å lese noko som var lsngt mindre velskrive enn eg hadde håpa.

Fint at du fikk Et år i Provence på salg :-)

Jeg synes faktisk at boken er velskrevet - en lett, humoristisk og til dels elegant penn. Om dette er "stor" litteratur eller ikke (som Karin er inne på), synes jeg egentlig er uinteressant. Boken underholder, og den gir innblikk i noen dypt menneskelige aspekter.

Kan ikke "lett" litteratur være "stor" litteratur?

Ser poenget ditt, men eg synest skiljet mellom "lett" og - det spm sikkert då blir - "tung" er vanskeleg å operere ut frå, så eg går ut frå kategorien "god", og ser i kva grad bøkene ut frå tematikk, innhald og form bør få denne mekelappen. Og då er vi inne på det subjektive området. Om nokon ikkje deler vurderinga mi, synest eg det er heilt greitt!

I flere av Mayles bøker beskriver han naboer og lokalbefolkningen han blir kjent med i Provence. Han går inn for å bli kjent med lokale skikker og seder og han tar lokalbefolkningen på alvor men samtidig beskriver han de med "glimt i øyet".
Jeg synest han får fortalt forskjellen i så mangt mellom seg selv og de i bøkene sine. Det å være innfødt i en landsby i Provence, kontra en nyinnflyttet engelsk forfatter, ja det tar sin tid å bli kjent, begge veier. Klart det er kulturforskjeller som det blir for alle når en "flytter" til et annet sted, ikke alt er like selvfølgelig, men han prøver å "henge med" ;)
Jeg synest det er godt å lese slike bøker innimellom annen litteratur.
Enig i at det ikke er stor litteratur, men jeg er faktisk litt begeistret for hans skrivestil, liker tonen i bøkene :)