Magda Szabó har hittil bare fått tre bøker oversatt til norsk, og blant bokelskerne ser jeg at det er overraskende få som har henne i sine bokhyller. Sammen med Oksanen har hun blitt dette årets store bokgleder dette året for min del. Både i "Døren" og "Pilatus" tar hun for seg dilemmaet rundt å prioritere omsorg av medmennesker. Et tema som dessverre er veldig dagsaktuelt. I Pilatus er det ei datter som ikke helt lykkes med sin plan om å gi sin mor omsorg etter at faren før på starten av boka. Mora visner hen, og tittelen henviser til Pontius Pilatus som toet sine hender for et par tusen år siden. Det er datteren Iza som framstår som Pilatus i denne velkomponerte boka.
For dere som ikke har oppdaget Szabó enda: her er en perle av et forfatterskap. Jeg oppdaget henne gjennom at NRK i sin slakt av Salvadoreña (Samartín) oppfordret leserne til å bruke tida på Szabó i stedet.
Sist sett
