Mulig jeg hadde alt for store forhåpninger til Eric-Emmanul Schmitt's fantasi. Hørte at denne boken skulle være en slags "alternativ" historisk biografi. Og jo, det stemmer nok dersom man mener at en manns seksualitet, eller mangel på sådan, er avhengig av kunsthøyskolens sensorer. Dette er en bok som egentlig burde hete "Kunne Freud forandret historien". Jeg får servert en masse tanker og følelser som Hitler angivelig skulle ha hatt. Og konklusjonen er at dersom Adolf hadde kommet inn på kunsthøyskolen i Wien hadde han gått i terapi hos Freud. Da hadde mannen sluppet alle sine seksuelle frustrasjoner. Tyskland hadde blitt verdens navle med en tysker som første man på månen, og Hitler hadde blitt en anerkjent kunstner i Paris. Boken er delt opp ca 50/50 mellom den "snille" og den historiske Hitlers livsløp. Den ene blir tillagt tanker, følelser og et livsløp som blir formet av noen sesjoner på Freuds klinikk. Han blir en damenes Jens som etter et fattig kunstnerliv tilslutt blir hyllet som modernismens mester. Den andre Hitler fikk aldri sjansen på benken til Freud, han ble derfor en seksuelt frustrert dame og jødehater. Boken er til tider underholdende, og forfatteren kan sitt håndverk. Jeg leste den helt til sin slutt, og satt igjen med en følelse av at jeg hadde lest en bok av en god forfatter som hadde valgt helt feil fantasi.
Viser 1 svar.
"Kunne Freud ha forandret verdenshistorien";) ja,det er ihvertfall en morsom fantasi. Jeg leser denne nå,og syns den virker artig,absolutt. Men jeg leser det som det det nok er ment som,ikke en biografiroman,men en historie om hva som kunne ha vært. Men det mest spennende er jo hva et sinn kan føre til om det ikke blir behandlet på rett måte. At det skulle få store konsekvenser,det hadde vel ingen trodd den gangen.
Sist sett
