Ett kort spørsmål (eller to), men først en kommentar:
En mer presis og treffende oppsummering og fremmstilling av denne trådens innhold så langt tror jeg neppe det er mulig å frembringe.
Har du mye tid til rådighet, er du mer enn gjennomsnittlig interessert i utbrukte ord, eller innehar du datakunnskaper ut over det som trengs for å logge seg på Bokelskere.no?
Viser 2 svar.
Hei, og takk for hyggelig kommentar. Denne interessante tråden er jo blitt veldig lang etterhvert, og jeg tenkte (mest for egen del) at det ville være nyttig med en oppsummering av hvilke ord som er nevnt.
Og så svar på dine tre spørsmål: 1. Nei, jeg har vel ikke akkurat så mye tid til rådighet, men man får jo tid til det man prioriterer, 2. Ja, jeg er interessert i ord, blant annet hvordan språket forandrer seg og ord kommer og går, og 3. Nei, jeg har på ingen måte noe særlige datakunnskaper :-)
Forøvrig har jeg notert ytterligere to ord som synes utrydningstruet i dagens norske språk (både muntlig og skriftlig); "da" og "hast". Disse er kanskje ikke akkurat av den gamle, gamle sorten ord, men jeg synes det er leit at disse to ordene er i ferd med å bli erstattet av hhv "når" og "hastverk". Og som kjent er jo betydningen av ordene ikke den samme. Selv forsøker jeg å bruke da og hast så ofte som mulig.
Jeg er imponert, og bøyer meg i støvet..
Min egen interesse for ord som støver bort i ensomhet har kommet som en følge av gleden ved å kjøpe bøker i antikvariater. Da hender det seg at jeg drar med meg språk hjem som er både aktikvarisk og tildels eksotisk for en nesten ung mann.
Etterhvert har det blitt slik at jeg nå foretrekker gamle tekster, helst fra før krigen, foran nyutgaver, da språket fra den tiden, med sine rynker og sin falmende dannelse, på et vis virker mer uttrykksfulle.
Den vedvarende populariteten til denne diskusjonen "ord som har gått av moten" tyder kanskje på at flere enn meg har en følelse av at noe er i ferd med å gå tapt?