Nynorsk er så vakkert, synes nå jeg. Bjørn Sortland klarer å finne følesene til en ungdom veldig godt og forstå. Hovedperson er sympatisk og gir ekstra poeng. Hovedperson er forelska i en dødssyk jente. Han beskiver hvordan det er å miste noen man er glad i eller elsker. Boka hjelper i vonde tider, men gir også smilende ansikt. Tilslutt av bok kom tårene og hvis jeg bare tenker på boka så kommer tårene. Pga det var sterkt. Alle har mistet noen de er glad i/elsker.

Anbefales for noen som trenge god litteratur med god moral.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

Kirsten LundHanne Kvernmo RyeSigrid NygaardHarald KNina SolåsPiippokattaElisabeth SveeTone Maria JonassenKine Selbekk OttersenKatrinGBeathe SolbergMonica CarlsenEmil ChristiansenPer LundAvaAud Merete RambølThomas Heie H.Turid KjendlieStine AskeMads Leonard HolvikIngebjørgGroStig TChristoffer SmedaassiljehusmorCarine OlsrødBrit HonningsvågAlice NordliHanneTine SundalAnne-Stine Ruud HusevågEllen E. MartolStian AxdalBjørg RistvedtHeidiElin FjellheimEirin EftevandChat_noirGodemineRufsetufsa