Nynorsk er så vakkert, synes nå jeg. Bjørn Sortland klarer å finne følesene til en ungdom veldig godt og forstå. Hovedperson er sympatisk og gir ekstra poeng. Hovedperson er forelska i en dødssyk jente. Han beskiver hvordan det er å miste noen man er glad i eller elsker. Boka hjelper i vonde tider, men gir også smilende ansikt. Tilslutt av bok kom tårene og hvis jeg bare tenker på boka så kommer tårene. Pga det var sterkt. Alle har mistet noen de er glad i/elsker.

Anbefales for noen som trenge god litteratur med god moral.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

Harald KToveKaren Ramsvikingar hAlice NordliTove Obrestad WøienHelge-Mikal HartvedtIna Elisabeth Bøgh VigreTurid KjendlieCathrine PedersensiljehusmorChristofer GabrielsenEivind  VaksvikIngeborgRuneAjiniakraBeathe SolbergRobinHilde Merete GjessingReneteReadninggirl30Marit HøvdeKarin  JensenBerit RHilde H HelsethVibekeEgil StangelandHeidiAstrid PedersenIdaBjørg RistvedtElli-AnneCaroline Ekornes JohannessenMarit HåverstadTorill RevheimMarita LoeLeseberta_23Bjørg  FrøysaaAnn ChristinIreneleser