Bokelskere.no

Litteraturen har evnen til å bevege verden, men helst indirekte, vil jeg mene: Å lese er ikke det verste av tidsfordriv, for det er en mulighet å bli et bedre menneske.

Skriver man med det ene formål å "endre samfunnet", "avsløre kapitalismens forfall" eller "belyse borgerskapets løgner", etc etc, fører det bare til grunn og alvorslett litteratur – ved å ta for mange snarveier til sannheten (dette pompøse men fine ordet) og ta seg selv for seriøst – som kanskje ikke bidrar til annet enn å gi leseren beskjed om at dennes samvittighet er på rett kurs, eller *korrekt kurs. "Å sette problemer under debatt" er jo nesten blitt en estetisk verdi, og det kan jeg ikke helt forstå; denne verdien bør ikke være et mål for litteraturen, men heller en reaksjon av den.

Forfatteren bør ikke være apatisk, det er ikke det jeg mener, nei langt ifra, men forfatterens oppmerksomhet bør være rettet mot litteraturen i seg selv, ikke noen bakenforliggende ideologisk agenda eller maktforhold. Litteraturen bør - så godt det er mulig - prøve å finne sannhet, ikke bygge videre på politiske dogmer. Eirik ut.

L'art pour l'art eller Brandes? Ja takk begge deler (sorry hvis det punkterer diskusjonen ;)).

Du kjenner helt sikkert til sommerens diskusjon mellom Gert Nygårdshaug og Erlend Loe og Jan Kjærstad i Dagbladet. Hvis noen her inne ikke kjenner den, anbefales den :)

Det var vel mange "litteratur bør" i det innlegget.

Litteratur er, og fins i alle former for alle mennesker til alle tider.

Litteratur er viktig fordi det forteller oss hvem vi er, hvor vi kommer fra, og hvordan andre enn oss selv er, føler og tenker.

Mitt siste avsnitt ble nok en klype mer normativt enn sunt er, men er det ikke slik at 'med ondt skal ondt fordrives'? Nåvel. Jeg vet igrunn ikke hva som er verst av bør og er: den første er diktatorisk og den andre er bedrevitende.