Bokelskere.no

Denne gidder jeg ikke å fullføre, dessverre. Historien om Yasmin er irriterende dårlig skrevet. Det hadde vært bedre å skrive ren sakprosa enn å konstruere en trettenårings dagbok på den måten. Og det trengs tydeligvis en sånn bok, for de 40-50 sidene jeg leste var virkelig triste...

Ikke spesielt godt skrevet, men dette er vel først og fremst en debutant som vil fortelle en historie. Det beskrives en situasjon som må oppleves som umulig å befinne seg i. Den er ikke dyster, den er bekmørk. Håpløsheten i denne debatten illustreres allerede i omslaget, der en lar Hege Storhaug komme med sine anbefalinger.

Husk på at den skrives som om det er en trettenårings tanker og følelser, som blir beskrevet ut fra en trettenårings tildels umodne verden. Husk også at den er blitt skrevet av ei tøff jente som selv kom til landet Norge uten å kunne språket, uten å vite noe som helst om det landet hun kom til. Hun hadde tøffe og vonde opplevelser bak seg i et krigsherjet Somalia. Og den er svært nær hennes eget liv, og kan nok kalles selvbiografisk, selv om hun skriver om Yasmin.

Alle hennes kritiske og provoserende påstander er absolutt relevante for oss å tenke over, - og helst gjøre noe med.

Hennes andre selvbiografiske bok "Min drøm om frihet" er hennes egen fortelling om hennes barndom og oppvekst. En sterk og tøff bok det også, men hun har klart seg bra, tross alle dårlige odds, og er ei flott jente som lever og jobber i Norge i dag.
Jeg ble grepet av begge bøkene hennes.

Jeg er klar over alt dette, men jeg klarer ikke å ta det inn over meg når jeg sitter og irriterer meg over språket...

Ja, jeg er enig i din oppfatning av språket. Jeg greide etter hvert å overse det. Boka er jo ellers lettlest og gir et levende inntrykk av hvordan det er å være ei somalisk jente i Norge. Det var det som gjorde at jeg fullførte boka. Jeg er full av beundring for hvordan forfatteren Amal Aden har klart å reise seg fra sitt heller dårlige utgangspunkt i livet.

Ja, jeg har respekt for Amal altså. :) Men jeg tror jeg heller skal lese Min drøm om frihet.

Ja, jeg håper at du orker å lese den. Den beskriver en barndom og en oppvekst som ikke akkurat kan kalles en dans på roser, men den virker ærlig og oppriktig og gir et godt innblikk i en verden som vi kan prise oss lykkelig for at vi her i Norge har sluppet å oppleve.