Bokelskere.no

Det kan virke som du misforsto - ikke det jeg skrev, men - min intensjon med innlegget, og når jeg leser det på nytt forstår jeg hvorfor. ;-) Jeg prøvde ikke å kritisere Isers teori og den har heller ingenting å gjøre med Hemingways; jeg anvendte den som et utspring for en tankestrøm.

Det Isers- og Hemingways teorier synes å ha til felles er at det ikke er ønskelig, som forfatter, å forklare for mye, og heller la historien arbeide for seg selv og at det ikke minst er viktig å stole på leseren, at leseren kan gjøre sine egne tanker. Mitt poeng var et kverulerende poeng, at tomrom i litteratur ikke nødvendigvis er tegn på kvalitet. Hvis jeg får sitere Hemingway: "If a writer of prose knows enough of what he is writing about he may omit things that he knows and the reader, if the writer is writing truly enough, will have a feeling of those things as strongly as though the writer had stated them." og "A writer who omits things because he does not know them only makes hollow places in his writing."

Ok, er med på den;-)Vi leser av ulike årsaker, og "kvalitetsvurderingen" er sammensatt og mangfoldig. Man må jo fylle opp "tanketanken" for å ha tilstrekkelig å fylle tomrommene med også;-) - man kan ikke be et barn fylle ut tomrom som krever livserfaring.Og det er jo ikke alle ting ved livet vi vet nok om.

Artig med debatt er det lell :-)

Oi, så det nå. Dette siste var for all del ikke et forsøk på ironi, bare en konklusjon på våre samtaler i møte med Iser. Har lest litt her, og ble litt bekymret for å tråkke noen på tærne ;-)