Bokelskere.no

Noen ganger har jeg gledet meg så mye til en bok at jeg nesten ikke tør å begynne. Ikke nødvendigvis i frykt for å bli skuffet, men følelsen av å glede seg så det sitrer i kroppen er jo helt fantastisk?! Følgende bøker har jeg nå stående, klare til og leses (men klarer ikke helt å begynne før ferien):

Blodmeridianen av Cormac McCarthy Brooklyn av Colm Toibin De nakne og de døde av Norman Mailer Et land i grålysningen av Dennis Lehane U av Carl Johan Jensen

Noen som har lest noen av disse? Hvilken bok skal jeg lese først? Har gledet meg sånn til alle at jeg blir litt handlingslammet...

Jeg har lest "De nakne og de døde" av Norman Mailer. Det var jo den han slo gjennom med og kan vel best beskrives som en antikrigsbok med Siste Krigs siste krampetrekninger i Asia som bakteppe. Den kom vel her i slutten av 40-åra og jeg leste den ikke lenger etter. Husker den gjorde dypt inntrykk, men er ikke sikker på hvordan jeg ville like den idag.

Kjenner ikke til bøkene du nevner, men kjenner definitivt den følelsen du beskriver!!! Du vil ikke begynne, for da vt du at du en gang også blir ferdig med boka. Kjempeskummelt, og litt deilig følelse også, kanskje?

Jeg har det ofte sånn når jeg er midt i bøker, og jeg klarer bare ikke å lese ferdig. Jeg vil lissom "spare" de siste kapitlene, fordi jeg liker så godt å være i boka. I disse periodene så lever personer og handlinger fra bøkene så tett på mitt virkelige liv at det er utrolig fascinerende, egentlig!

Enig med hva noen sa lenger ned her, det er jo et luksusproblem! Nyt det!! :)

Jeg har lest "Brooklyn" av Colm Toibin og fikk en følelse av at dette har jeg lest før. Boka ga meg ikke den helt store leseropplevelsen, men kanskje du får mer ut av den enn meg:)

Jeg kikket litt blant favorittbøkene dine for å vurdere om du var "klar" for Blood Meridian, og det tror jeg nok du kan være. En av mine absolutte favoritter, men vær forberedt på en langt mer ugjennomtrengelig, voldsom og bloddryppende opplevelse enn f.eks. "The Road". Jeg kan heller ikke love deg at du beholder troen på menneskeheten, men du slette tid for en bok! På ingen måte trivelig sommerlektyre, men så er det da heller ingen bok for lesere som er opptatt av at verden skal framstilles som "trivelig".

Nå ble jeg veldig nysgjerrig, altså! Hva skal til for at man kan regnes som klar for "Blodmeridian"? Jeg har selv boka liggende, og jeg vet at den skal være ekstremt voldelig. Derfor har jeg kvidd meg litt for å begynne. Har jeg grunn til det? ;-)

Det voldelige er en ting, men det aller mest påfallende med boka er nok det språklige: McCarthy bruker - ihvertfall i den engelske originalen - et slags mystisk, bibelsk språk fullt av arkaiske uttrykk som gir boka en atmosfære av å tilhøre en helt annen tid. Jeg tror derfor det kan lønne seg å ha lest endel språklig utfordrende litteratur tidligere, før man begir seg ut på denne.

Takk for svaret ditt! Jeg skal ha det i bakhodet når jeg innen kort tid begynner på boka, som jeg akter å ta med meg på ferie. ;-)

God ferie og lykke til!

Takk! ;-)

Det høres absolutt ut som en bok jeg kommer til å elske. Sluker det meste av McCarthy, mistet troen på menneskeheten for lengst og synes "trivelige" bøker fort blir kjedelige og banale. Den blir definitivt en av årets sommerbøker for min del, takk for tilbakemelding :)

Du er heldig - å ha mange bra bøker ventende på seg er et luksusproblem. Likevel kjenner jeg meg godt igjen i ditt dilemma, har selv alt for mange bøker liggende som skriker etter å bli lest. Flere av dem har jeg skydd så alt for lenge - som deg - av redsel for å bli skuffet eller bergtatt, alt ettersom.

Av de overnevnte bøkene har jeg bare lest en: U. Fant i dag ut at jeg i skrivende stund er den eneste bokelskeren som har fullført denne. Ikke veldig imponerende, siden jeg leste den ferdig i dag selv... Håper på flere lesere snart, slik at jeg kan få diskutert boka med noen!

Uansett: denne boka er en av de aller beste jeg noen gang har lest. Ved første forsøk (for noen uker siden), greide jeg bare lese noen sider. Da bestemte jeg meg for å gjøre det jeg ofte gjør med umedgjørlige og vanskelige bøker: jeg satte av tid nok til å komme gjennom de første 200 sidene. Etter at jeg hadde akket, prustet og pest en stund, åpnet boka sitt univers for meg - hvilken glede! Om leseopplevelsen skal beskrives med ett ord, må det vært fantastisk! Faktisk ble jeg så begeistret (euforisk!) at jeg for første gang skrev en utfyllende bokomtale på disse nettsidene. Om du vil lese den, finner du den under "om bøker".

Selv om du velger å lese de andre bøkene først, håper jeg at du vil bruke tid på U også. Tro meg; utbyttet er verdt det.

Takk for tilbakemelding. De få jeg har snakket med, som har lest boka, sier akkurat det samme som deg. Den skal definitivt leses, men lurer på om det muligens blir et prosjekt som matcher mørke høstkvelder og levende lys? :)