Hadde det ikke vært for at mor og datter fra saken som er inspirasjon til denne boken gikk ut i media og anklaget boken for å handle om dem, så hadde jeg neppe kommet på å lese den, men det gjorde meg jo nysgjerrig.
Anne Marie og datteren Angelica er desperate etter et nytt sted å bo og finner lykken da de får leie sokkelleiligheten til den litt eldre ungkaren Bjørn. Tror de. Vi kommer inn i handlingen da Anne Marie har oppdaget at de blir overvåknet og følger samtalene de begge har med sine advokater opp mot rettssaken og får høre hva de begge har tenkt og gjort i denne perioden.
Boken er lettlest og språket enkelt, men den når ikke lengre opp enn en firer for meg.
Sist sett
