Bokelskere.no

Jeg sitter her og hører på radioen at det er Verdens bokdag i dag, og det fikk meg til å tenke på mitt forhold til bøker og hvor lenge jeg har lest. Jeg ble jo lest høyt for da jeg var liten, men den første boken jeg leste selv var "Nøstet" av Joyce Lankester Brisley. Det var høsten 1956 og jeg hadde akkurat begynt i første klasse, jeg satt foran kaminen hvor det lille barnebordet mitt for anledningen var plassert og hadde et kort som jeg plasserte under linjen for å klare å følge den. Jeg tror nok ikke jeg leste ut hele boken, men den ble jo lest for meg mange ganger, og jeg husker den ganske godt.
Jeg kom nylig til å tenke på den, for den handler om en veldig kreativ bestemor og den fantasifulle piken Nøstet, - hvordan bestemoren fant på ting hun kunne lage og hvordan Nøstet gikk inn i en fantasiverden knyttet til disse. Som en ikke like kreativ bestemor til en liten pike tenkte jeg at jeg skulle få tak i boken og se om jeg kunne få noen tips. Jeg fant dessverre ingen eksemplarer til salgs, men den ligger jo heldigvis ute på Nasjonalbiblioteket.
Men i min jakt kom jeg over en bok om Milly-Molly-Mandy av samme forfatter, og den leste jeg også med stor glede som barn, så den kjøpte jeg. Og nå har syvåringen min lest hele den boken som nesten ikke har tegninger engang! Er det noen her inne som husker disse bøkene?

Dette ble langt, men altså, - hvilken bok var den første dere leste?

Jeg har vært litt usikker på om jeg skulle svare på denne tråden, fordi jeg husker så lite. Jeg husker ikke at vi ble lest for, men jeg huaker at vi hadde Mitt Skattekammer, som broren min var mer opptatt av å tegne i.

Hvilken bok jeg leste først selv, tror jeg må være Frøken Detektiv. Husker at den eneste som har gitt meg bøker, var en tante som gikk bort altfor tidlig. Vi hadde noen klassikere stående i bokhylla hjemme, trolig arvegods, men ett morsomt og vemodig minne har jeg når broren min, to år eldre enn meg, fant ut at vi hadde Lady Chatterleys elsker i hylla.

På ferie her i Italia uten tilgang til boksamlingen, tar det tid å huske tilbake på bøker som gjorde inntrykk da jeg var svært liten, 4-6 år gammel. Jeg har tidligere nevnt den norske Skjære-Per og den franske Historien om Babar. I tillegg hadde jeg stor glede av Moro å være snill av amerikaneren Munro Leaf, utgitt på norsk i 1947. Den illustrerte boka hadde en oppdragende hensikt, men det var gjort på en humoristisk måte som appellerte til barn.

Seriebøkene, for eksempel om Milly Molly Mandy, som flere i denne tråden har nevnt, møtte jeg først mye seinere da jeg hadde lært å lese på egen hånd i bøker uten tegninger.

Moro å være snill høres ut som en bok som med fordel kunne trykkes opp igjen!

Når det gjelder billedbøker, har jeg visst nevnt Elsa Beskow tidligere, bøkene hennes sto høyt i kurs hos meg med de flotte tegningene og fascinerende historiene. Særlig husker jeg Putte i blåbærskogen og Smånissene, som jeg også har lest for barn og barnebarn.

Astrid Lindgren hadde jeg et blandet forhold til, - jeg likte Barna i Bakkebygrenda og Barna fra Bråkmakergata, men, - jeg likte faktisk ikke Pippibøkene så godt! Og det sitter litt langt inne å innrømme det offentlig, når Pippi er alles helt! Men jeg tror nok jeg identifiserte meg mer med Annika;-) Og Mio, min Mio var jo bare forferdelig, sett med et barns øyne, - ridder Cato og krigerne hans kunne jo ta nattesøvnen fra en stakkar, - mens mor syntes boken var så nydelig og det ser jeg jo nå. Men jeg har ikke lest den for noen, selv om den står her i barnebokhyllen.

Men nå fikk jeg høre at den ble lest for syvåringen i fjor, og at hun syntes den var fin!

Kanskje en tanke å samle hele boksamlingen en eller annen plass?
Jeg har ikke mine barnebøker i min boksamling, de gav jeg videre til mine nieser & nevøer.

Alle mine bøker er samlet på LT/no etc. (pga. minimum av å legge til ny manuell utgave). Jeg tenker i de baner hva mine lokale biblioteker har tilgjengelig for publikum og fyller biblioteket mitt deretter.

Noen nevnte Ina, de bøkene hadde jeg helt glemt - hadde flere av de bøkene. Hadde også noen bøker - glemt forfatter/bøker - hovedpersonen var modell og viste klær til kunder og gikk på Catwalk - i Frankrike / England ? Tror de bøkene hadde boktittel: Lise blir modell, Lise i rampelyset, Lise på nye veier

Jeg har 2-3 billedbøker fra jeg var liten og jeg elsket dem og leste dem nesten i filler! Den ene var rosa, handlet om en mus og gikk på rim, den andre var Rein Prestgarden, den gikk også på rim og den kunne jeg utenat. En stor favoritt fra biblioteket var "På den andre siden av elva" av Joanne Oppenheim, jeg låne den utallige ganger og gleden var stor da jeg fant den på nettet og fikk kjøpt den for noen år siden. Hadde også "Tre katter små" med sånn bilde som endret seg etter vinkelen man så forsiden i, den også på rim, handlet om kattungene Pim og Pam og Potifar som mistet sine vottepar. "Hva vil mor si?" sukket Pam, "Hun vil si at det er skam!"

Da jeg var over dette nivået gikk det i Bobseybarna og Gulltopp og deretter var det over på Fem-serien. Elsket den! Har den komplett i bokhylla nå også. Ina-bøkene har jeg også lest et utall ganger, også den står komplett i bokhylla.

For en artig tråd 😃
Jeg husker nok ikke eksakt hvilke bok jeg leste aller først som ung, men husker jeg var vilt begeistret for Emil i Lønneberget, og Mormor og de åtte ungene. Begge av Anne-Cath Vestly. Husker også at jeg var glad i å lese Teskjekjerringa av Alf Prøysen. Hjemme hadde vi, faktisk har jeg dem enda, en bokserie som heter Mitt Skattkammer. Jeg leste mye i de. Noen som husker disse? 😆

Mye kjent og godt her, - det er artig å se hvordan mange har lest de samme bøkene og på den måten har et fellesskap. Men, kremt, kremt, - det er Astrid Lindgren som har skrevet om Emil fra Lønneberget 😉

Ja selvfølgelig 😂 Astrid Lindgren. Det går litt i surr 🥴

Min egen vei inn i bøkenes verden var nok litt annerledes. Jeg ble ikke lest for som barn, men jeg var likevel heldig på mitt vis – jeg fikk Sølvpilen hver uke av min mormor. De bladene betydde nok mer enn jeg forsto der og da, og var kanskje min aller første inngang til lesing og fortellinger.

Den første “ordentlige” leseopplevelsen jeg husker, var da jeg smugleste i min søsters bøker om Bobsey-barna i sju-års alderen. Jeg fikk ikke lov, men nysgjerrigheten vant, og det var nok der det startet for alvor. videre med Hardy-guttene og Morgan Kane sånn i perioder.

På videregående tok det virkelig fart. Jeg kom opp i norsk muntlig, og da var det Hamsun, Kielland, Ibsen, Skram, Collett og Sigrid Undset som sto på pensum. Det åpnet en helt ny verden for meg, og jeg begynte å lese mer og mer – ikke bare fordi jeg måtte, men fordi jeg fikk smaken på det. Siden har bøker fulgt meg gjennom livet, både som en vei til utdanning og som en kilde til gode opplevelser gjennom skjønnlitteraturen. Det er noe eget med hvordan en bok kan trekke deg inn i en annen verden, enten man oppdager det tidlig eller litt senere i livet.

Tegneseriene er en uvurderlig portal til bøkenes verden!

Det kan jeg godt skrive under på!
Jeg hadde faktisk en kollega ved NTNU i Trondheim som omtrent bare leste tegneserier i oppveksten. Det var visst det eneste som virkelig fenget. Og i dag? Professor.
Det viktigste er kanskje ikke hva man leser, men at man leser.

Akkurat det ble jeg innprentet som barn av min far (professor som begynte å kjøpe Donaldblader ukentlig da jeg ble født - endelig en god unnskyldning for å kjøpe Donald som voksen)

Oi,her måtte jeg begynne å tenke tilbake. Enid Blyton sin fem serie er nok de første bøkene jeg leste selv- de venter nå på neste generasjon, min nevø, hvis han vil.
Ellers så leste jeg som nevnt Nancy Drew og Bobsey barna.
Pollyanna og Den vesle vampyren var også favoritter. Vi hadde ett bibliotek med mye bra barne/ungdomsbøker, og de som jobbet der var flinke til å hjelpe oss unge

Mye kjent der😊 Og bibliotekene er jo så viktige !

Her har jeg måtte tenke meg om fordi dette ligger langt tilbake i tid. Min far leste for meg og min søster og det var noe vi så fram til hver kveld.
Bøker som Gulltopp, Bobseybarna, Den hemmelige hagen må jeg ha lest før jeg var 9-10 år. Husker jeg leste Evi Bøgenæs bøker og husker klart at i en av de bøkene så gikk hovedpersonen i boken i kjøleskapet og hentet en flaske cola - husker jeg spurte min mor om ikke det var noe som de kunne gjøre. Noen bøker hadde jeg i hyllen på rommet mitt, men jeg ble lært opp til å låne på biblioteket som ble flittig besøkt siden det var like i nærheten. Vet jeg hadde flere bøker av Frøken Detektiv / Nancy Drew.
Hjemme hadde vi veldig gamle bøker fra 1899 - Ivanhoe, 1910 - De tre Musketerer som jeg leste, samtidig som jeg fikk innføring om hvordan håndtere gamle bøker.

Det er artig med alt som dukker opp når man begynner å lete i den innholdsrike hjernen vår! Og det var mye kjent der 😊

Så morsom tråd! Blir rent nostalgisk her jeg.
Jeg husker veldig godt Milly-Molly-Mandy, og Puk-bøkene. Gode minner.

Min aller første bok som jeg leste helt selv var Enid Blytons Pipp og hans verden.
Min far gikk jevnlig på biblioteket, og hadde denne med hjem til meg.
Jeg hadde enda ikke fylt 7 år, og hadde ikke begynt på skolen. Jeg husker at jeg så litt mørkt på at han mente at jeg skulle lese denne boken med så tett skrift og uten noe særlig med bilder (bare noen strektegninger innimellom, tror jeg). Men han sa at jeg skulle prøve, og etter hvert syntes jeg den var veldig morsom.

Etterpå leste jeg Odd Brochmanns Marianne på sykehus, da gikk jeg også enda i barnehagen, likte også denne veldig godt.

Senere slukte jeg alt jeg kom over av bøker: Anne-Cath Vestly, Astrid Lindgren, Ina-bøkene, Bobsey-barna, alt mulig. Å fylle 8 år og bli gammel nok til å få eget lånekort på biblioteket var stort.

Den første voksenboka jeg leste var Røtter av Alex Haley. Stor, tung, lang og alvorlig.
Jeg var 12 år, jeg fikk se serien på TV, og faren min sa at boka var så bra. Jeg syntes nok den var nokså strevsom, men det var første gang i livet at jeg satt oppe ei natt for å lese ferdig ei bok. Morsomt minne.

Så morsomt at du også husker den første boken du leste selv! Selv kjenner jeg bare Enid Blytons navn fra forsiden av Fem-bøkene, som jeg slukte! Marianne på sykehus husker jeg godt, men ikke hvem som leste den, mor eller jeg selv.
Ellers merker jeg nok at jeg er litt eldre enn de fleste, og attpåtil hadde jeg en eldre søster jeg arvet bøker fra, - er det noen som husker Dimsie-bøkene som handlet på en engelsk internatskole? De var spennende og fine og fra en fremmed tilværelse! Den første ungpikeboken jeg leste tror jeg var Juleballet av Evy Bøgenæs da jeg var 10-11. Den gjorde i hvert fall dypt inntrykk, for den var veeeldig romantisk! Hva dukker ikke opp når man begynner å mimre!
Jeg husker dessverre ikke hvor gammel jeg var da jeg begynte å gå på biblioteket alene, men det var mens jeg gikk på folkeskolen. Da tok jeg toget inn til byen (Oslo) og gikk på det store og ærverdige hovedbiblioteket Deichman, - og det var stas! I sommerferien kunne man låne dobbelt antall bøker, så det ble en tung sekk hjem!
Røtter må ha vært en tøff bok for en 12-åring! Jeg leste den som voksen og husker den godt, - og den var jo helt forferdelig!

Evi Bøgenæs ja - det var saker også! Der var det mye gull:-)
Jeg forsto nok ikke alt i Røtter da jeg leste den første gang. Jeg har lest den igjen i voksen alder (for ikke så veldig mange år siden faktisk), og det var mye jeg ikke husket å ha tatt ordentlig inn over meg da jeg var så ung.

For en gøyal tråd Ellen. Mange her som nevner bøker jeg vet vi hadde i hus, men som nok har tilhørt mine eldre søsken, for jeg kan ikke huske å ha lest dem selv.
Når hjernen tillates å surre ned den nostalgiske bokstien er det ikke måte på hva som dukker opp!
Alle folkeeventyrene til Asbjørnsen og Moe ble hyppig lest for meg, og jeg kan huske at jeg likte det repetitive i eventyret om Pannekaka og aha-opplevelsen jeg hadde da jeg forstod «God dag, mann - økseskaft.»
Som flere andre her husker jeg ikke eksakt hvilken bok jeg selv leste først, men jeg har lyst å trekke fram et par bøker det kan ha vært «Den lille larven Aldrimett», «Den stygge andungen», «Mitt skattkammer», «Blå spor i dyp snø» eller en bok om Ruffen.
Ikke den første, men jeg har lyst til å nevne Barnetimeboka som kanskje flere Bokelskere husker, siden den ble utgitt i nesten 40 år (tror jeg). Kan huske at min mor var opptatt av at inntektene fra boksalget gikk til å hjelpe «de i verden som ikke har det så lett» — som hun sa. Det var vel også på det tidspunktet det gikk opp for meg hvor heldig jeg var som ble født i Norge :)

Herlig innlegg du har skrevet Ellen!
Milly-Molly-Mandy husker jeg nok som tittel, kanskje jeg har lest også…
Den første, eller snarere de første som ligger i barndommens dyp og som jeg elsket var «Doktor dyregod» Hugh Lofting. Pølsedyret!!!! Lenge trodde jeg det var Torbjørn Egner som hadde skrevet den men han har oversatt. De andre er «Halvmeter’n» og «Den grønne votten» av Alf Prøysen. Senere ble det alle bøkene til Nils-Olof Franzén om «Agaton Sax».
Jentebøker syntes jeg var gørrandes kjedelige, jeg leste heller fars bøker fra hans barndom/ungdom slik som «Biggles-serien» men Maria Gripe sine bøker likte jeg godt, særlig «Elvis, Elvis»
Og ukens høydepunkt var jo Donald Duck!!!

Takk for hyggelig tilbakemelding, det er morsomt å bli minnet på bøker jeg har lest. Jeg leste også bøkene til broren min,- Hjortefot og Barna i Nyskogen, - samt flybøkene til Leif(?) Hamre😊

De første barnebøkene jeg fortsatt husker er Skjære-Per av Paul Lorck Eidem og Eventyret om Babar av Brunhoff. Begge godt illustrerte og typisk nok med dyr i hovedrollene. Begge ble fullstendig slitt i stykker. Det skyldtes ikke bare ivrige barnehender, men også svak innbinding på tidlige etterkrigsbøker.

Takk for svar som avslører et hull i min barnelærdom, - jeg har ikke lest noen av dem! Ellers var det mye Elsa Beskow og Anne Cath Vestli (Ole Aleksander) hos meg.

Å, Skjære-Per, som jeg lo av den boken! Jeg har mitt eksemplar enda, og som din Harald, i full oppløsning. Litt usikker på om jeg leste den selv, men fargela tegningene gjorde jeg i hvert fall. Etter fargeleggingen å dømme, kan jeg ikke ha vært mer enn i 4-årsalderen.

Jeg har et glasskap med mine egne barnebøker, utrolig mange fine, og mange er dessverre forsvunnet i årenes løp. Jeg leste, og ble lest for, jevnt og trutt fra jeg var ganske liten. Men hvilken var den aller første jeg leste helt på egen hånd ….

PS. Jeg har faktisk laget en liste over et lite utvalg fra dette glasskapet: Mine første bokskatter! Skjære-Per har jeg presentert slik: "En rampete og troskyldig skjære som fant på all verdens fortredeligheter for sine medskapninger. Elegante svart-hvitt-tegninger med sus over!"

Jeg skulle ønske jeg husket hva den første boken jeg leste var, men det gjør jeg dessverre ikke. Jeg husker at moren min leste masse for meg, og jeg som liten (før skolealder) hadde dilla på Ole Brumm, og alt av Anne Kath. Vestly. Etterhvert leste jeg Donald Duck, og så fort jeg fikk "flyten", leste jeg alt jeg kom over. Og da mener jeg alt. Alt fra Hjemmet og Norsk Ukeblad hos mormor, til naboens "Vill vest"- og "Agent X9"-tegneserier. Jeg slukte bøkene om Hardy-guttene (hadde en grandonkel som hadde alle bøkene) og Nancy Drew, og så kom Tom Sawyer og Huckleberry Finn. Det var bøker som gjorde inntrykk! Det gjorde Frendeløs og flere av bøkene til Astrid Lindgren også.
Jeg leste også Utvandrerne og Innvandrerne i tolvårsalderen, og da begynte jeg også på flere andre norske klassikere, for det var det foreldrene mine hadde i bokhylla. Men den jeg husker gjorde aller sterkest inntrykk på meg, var Hobitten. Den var inngangen til et fantasiunivers jeg har elsket i over trettifem år, og som har gitt meg uendelig mye glede. Narnia, Jordsjø-serien, Ringenes Herre, Discworld, Forgotten Realms og så mange, mange flere! Senest i går begynte jeg på Dungeon Crawler Carl - enda en (morsom og sprø) variant, og rett inn på favorittbok-lista! :)

Gratulerer med verdens bokdag!

Her var det mye fint jeg ble minnet på! Men Narniabøkene og Hobbiten kom først i voksen alder for min del, da leste jeg dem høyt for gutta mine, - og de har blitt sittende i hodene våre og gitt oss en felles referanseramme, - ved siden av alle Carl Barks Donaldhistorier😊

Åh Molly Milly Mandy den elsket jeg som barn:)
Jeg var også glad i den danske serien om jenta Puk:)
Akkurat hvilken bok jeg leste først husker jeg ikke. Men husker min første voksenbok som 12 åring.
Serien om utvandrer og innvandrere av Moberg

Å, ja, - de rosa Puk-bøkene! Ut- og innvandrerne da du var 12, - det var jo ganske tidlig. Jeg tror Tatt av vinden var min første voksenbok, og da var jeg 13.