En meget trist bok. Ikke på den måten at du sitter med tårer i øynene når du leser den, men fordi jeg tror den for mange er en ekstremt treffende beskrivelse av hvordan mange mennesker lever livene sine. Hvordan de er styrt av forventninger og bekreftelser og derfor kanskje ikke klarer å leve i øyeblikkene. Det er en "kald" roman som er meget godt skrevet, men som samtidig (hvis du er et nogenlunde "normalt" menneske) neppe blir din nye favorittbok. Den er så klinisk og "korrekt" satt sammen at den ikke frembringer (i alle fall ikke hos meg) noen følelse, annet enn tomhet da...
Så den er god, kanskje til og med mer enn normalt god, da jeg kan se for meg at den virkelig kan være en bok som innbyr til diskusjon. Så fireren på min terning vil nok for mange fremstå som streng, men den kan sammenlignes med musikk fremført på meget kapabelt vis av meget dyktige musikere som viser frem eksepsjonelle ferdigheter på sine respektive instrumenter, men samtidig frembringer de ingen følelse i meg.
Viser 1 svar.
Hovedpersonene i Det perfekte har det vel egentlig svært så bra i sin Berlin-tilværelse. Iallfall yrkesmessig, økonomisk og sosialt. Men som du riktig påpeker, så er det også noe trist over tilværelsen deres i deres streben etter det perfekte liv, noe som vi vel også kan kjenne igjen her hjemme. Se omtalen min av den engelske utgaven her.
Sist sett
