Denne boken vaklet jeg mellom å gi en firer og en femmer til. Forfatteren skriver godt, og har mye kunnskap om New Zealand, og stedene hun skriver om. Hun virker også godt skolert på saueavl, på beitemarker, og gjeterhunder, men det ble litt for mye informasjon for meg på akkurat disse områdene. Noen klisjeer og nødløsninger, synes jeg trekker ned, men alt i alt en underholdende bok, og jeg kommer til å lese oppfølgeren og. Har brukt påsken til å lese boken, og den var underholdene, og jeg koset meg, og spesielt den ene av hovedpersonene, Helen, ble jeg veldig glad i, og ønsket alt godt for. Den andre, Gwyn, var et fyrverkeri. Samtidig så sørger man litt over Lukas triste liv - men akkurat den tråden gjorde hun veldig reell. Kanskje ble boken rett og slett for lang til - for meg - å lande på en femmer. Men - LES - Absolutt!
Sist sett
