Kontekst for bedømmelsen: bruker mammaperm til å lytte igjennom politiske selvbiografier.
Derfor oppleves denne som dårligere enn Jens Stoltenberg sin "Min historie".
Siv sin bok gir innblikk i hennes barndomsår, oppvekst, skole, familiebakgrunn. Og videre til politisk karriere med påfølgende personalkonflikter, regjeringskonflikter, intern partistruktur og et utvalg av hvilke saker som hun (sannsynligvis) mener viser representerer hennes tid i politikken. Altså hva man kan forvente av en bok i denne sjangeren. Men det trekker ned at konflikter hun er involvert i- både partimedlemmer og regjeringspartnere, virker bare til å ha en side- hennes. Til sammenligning prøvde Stoltenberg sin bok å forklare også motpartens side. Og han snakket mer positivt om regjeringamotstandere enn Siv gjorde med regjeringpartnere. Da begge hadde kommentarer om Erna Solberg. Men Siv snakket positivt om andre, båre ikke i sammenheng med uenigheter hun hadde med dem. Hun brukte også mer overdrevent språk ved uenigheter (krigsstien f.eks).
Sist sett
