Å lese Sven-Eric Liedmans I november for meg som er pensjonist, føltes som å sitte ned med en klok venn som har levd lenge nok til å se livets mange fasetter, men som fortsatt undrer seg over det. Boken er en stille, men kraftfull meditasjon over alderdom. Ikke bare som en fysisk tilstand, men som en tid for å se tilbake på hva som har vært og hva som fortsatt betyr noe. Professorens evne til å veve sammen personlige minner med filosofiske betraktninger gjør at teksten treffer både hjertet og hodet. For meg ble det en påminnelse om å verdsette øyeblikkene, selv når novemberkulden siger inn i livet. Fin og god bok for oss som har levd en stund, og kanskje kan den yngre generasjonene ha utbytte også.
Sist sett
