Det jeg likte best med boka var hvordan forfatteren ikke får deg til å føle deg som en fiasko hvis du spiser chips eller ferdigmat. I stedet peker han på hvordan matindustrien utnytter biologi og livsstil for å gjøre det nesten umulig å motstå. Det er som om han sier: «Det er ikke din feil, men nå som du vet bedre, kan du gjøre noe med det.» Samtidig er det frustrerende å lese om hvordan billig, ultraprosessert mat ofte er det eneste realistiske valget for mange.
Jeg skal bli flinkere til å sjekke hva jeg spiser fremover, for dette var en vekker.
Sist sett
