”Skjermtid” tar for seg skjermbruk i hverdagen og de problemer det fort skaper i forskjellige sammenhenger som familie, vennegrupper osv. Hva er for mye skjermtid, hva er passe, finnes det noe som er positivt med skjerm, og hva er det som kan være negativt med dette? Magnus Hoem Iversen skriver ut fra en viss innsikt i forskningen som er gjort på området og det viser seg at den ikke er helt klar og gir litt sprikende resultater, et perspektiv som boken også bærer preg av. Når skjerm går ut over det sosiale, spesielt øye til øye og ansikt til ansikt kontakt så er det fare på ferde. Kort sagt så bør ikke små barn utsettes for skjerm, de er i en fase der den sosiale kompetansen og kontakten med andre er i rivende utvikling, og skjerm kan være en bremser for dette. Det er flere ting å være obs på, men som Hoem Iversen sier så skal man ikke tro at skjerm og sosiale medier kun er et onde. Det finnes mye positivt med det og så kommer det litt an på hva og hvordan vi bruker skjermen.

Hoem Iversen fokuserer veldig på det psykologiske og pedagogiske med skjermbruk, men ser ut til å mangle innsikten i alle skadene som stadig utsettelse for blått lys vil kunne føre til. Det samme gjelder all den strålingen man utsettes for når man bruker skjermen, noe som er godt dokumentert at vi som biologiske vesener kan ta helsemessig skade av utover det psykologiske. Det forfatteren er inne på at for mye skjermbruk kan gå utover fysisk aktivitet er et viktig element i dette. Vi vet at det å være fysisk aktiv er viktig for god helse. Det samme gjelder at appetitten øker og kan føre til usunne spisevaner.
Innimellom er forfatteren noe tvetydig, et sted kan han ta fram tydelig advarsel mot at barn under to år bruker skjerm og så plutselig går han litt rundt grøten og hevder at det allikevel ikke er direkte farlig eller skadelig for dem. Ja, det kommer kanskje an på hva man legger i farlig og skadelig. Boken hevder å holde seg til forskning og da synes jeg de stadige henvisningene til myndigheter som helsedirektoratet er litt pussig. Jeg sier ikke at Helsedirektoratet bare har ufornuftig retningslinjer rundt skjermbruk, men at man videre burde vist til forskningen, for det er ingen selvfølge at Helsedirektoratet holder seg til det forskningen virkelig sier.

I det store og hele er dette en helt greit bok om skjermbruk, mest med tanke på barn og unge, men også oss voksne som gode rollemodeller og forbilder. Ja, den er tvetydig på mye og prøver å presse fram det positive, og det er jo bra, men innimellom føles det som Iversen går litt rundt grøten for å please foreldre, for innimellom kan det være godt med litt dårlig samvittighet for å få gjort noe med et eventuelt tydelig skjermproblem, enten hos seg selv eller barna.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Bjørg  FrøysaaEgil StangelandFriskusenEivind  VaksvikPiippokattaBjørn SturødDagfinn JakobsenKirsten LundMarianneNHarald KMarit HøvdeHeidiNorahJulie StensethHelena ELilleviAvaFrode Øglænd  MalminAstrid Terese Bjorland SkjeggerudLailaStig TTine SundalBjørg L.ToveHeidi HoltanMorten MüllerGro-Anita RoenMarianneVibekeLisbeth Marie UvaagMarianne MKarin BergDaffy EnglundRaymonJakob SæthreHilde H HelsethRoger MartinsenAnniken RøilFrode TangenAQuarius