Den ambisiøse og prisbelønte romanen Waterland er Graham Swifts tour de force. Handlingen beveger seg mellom det lokale og det globale, fram og tilbake i tid. Forfatteren ser ut til å ha blitt fanget av sin egen oppfinnsomhet når det gjelder å forme et plot, og minner meg litt om Lars Mytting. Jeg tror ikke på historien og jeg tror ikke på karakterene i den. Men forfatteren handterer de stadige sprangene i tid på en dyktig måte. Det skal han ha.
Sist sett
