Hovedpersonen Keiko er ikke helt som alle andre. Hun synes det er vanskelig å passe inn og å forstå de sosiale kodene. Derfor passer det henne veldig godt å få jobb i en døgnåpen kiosk hvor reglene for klær og oppførsel er helt tydelige. Hun kan bare ikle seg rollen og da får livet struktur og klare rammer. Nå er hun 36 år og alle rundt henne forventer at hun skal få seg familie, eller i det minste en fast og bra jobb. De trygge rammene til døgnkiosken er ikke lenger nok og de blir ytterlige utfordret av den lite sjarmerende Shiraha som begynner å jobbe i kiosken.
Jeg likte denne boka veldig godt! Historien er litt rar og uventa, som ofte er min erfaring med japanske forfattere. Keiko, som forteller historien, har en veldig annerledes måte å se og fortelle om ting på. Hun er rett fram og konkret, og det gjør kanskje at boka får en lun humor på tross av de såre undertonene om utenforskap. Vi får dessuten et interessant innblikk i japansk kultur og normer, i tillegg til det mer allmenmenneskelige i å ikke passe inn. Boka har et fint driv og et lett språk.
Sist sett
