Bokelskere.no

Ferdig med første to kapitlene
Jeg har lest litt av forfatteren tidligere og noe av det som særpreger ham er metafortettheten. Metaforene (og metonymiene og hva de nå heter alle de litterære blomstene) er nærmest talt stablet i høyden i teksten og ramler over hverandre. Saksen utenfor den ene butikken, som er på størrelse med en bil «og om ikke en bil, så en krokodille» og som klipper minnene i passelige biter. Vi møter en ung og naiv forteller, som setter sammen de bruddstykkene av historien som han kjenner på slagferdige måter.

Den språklige stilen gir den realistiske fortellingen et eksotisk preg. Det er havregrøt, men på en måte vi aldri har lest om havregrøt før. Han sammenstiller observasjonene på nye måter.

Fortelleren er begeistret for språket og leker med det. «Tinnsoldatene er veldig begeistret for dette ordet, drittstrømpe, vakkert akkurat som jagerfly, sier de britiske soldatene. Jeg er enig med dem, og jeg forteller om den gamle mannen i fjerde etasje i oppgangen min; det er han som lærte oss ordet. Han kan en bråte med makeløse skjellsord som ingen har hørt før. De er helt sikkert like gamle som han selv, men ikke på langt nær så skrantne. Noen av dem kaster vi akkurat som ildkuler over ungene i de fine strøkene på den andre siden av gaten.»
Her sammenlignes ordet med et jagerfly - selv om verken skjellsord eller jagerfly normal blir sett på som vakkert, men kanskje for en språkglad gutt og en kampklar (tinn)soldat. Ord som vakkert og makeløst beskriver skjellsord, før skjellsordene sammenlignes med opphavsmannen (gammel, skrantne). Så blir ordene ammunisjon for barna. Vi ser hvordan de språklige bildene bygges som en ganske kompleks vev.