Har lest ferdig Langfredagsmat, et kapittel som innbefatter makaber fanging av ål.
Det var med litt ulyst jeg begynte på Blikktrommen. Har lest den for mange år siden og jeg likte den ikke.
Men glad jeg ga den en sjanse. Nå ser jeg den er full av humor, selv om bakteppet med nazismen på fremmarsj er alt annet enn morsomt.
Grass var selv en periode med i Waffen SS og satt i krigsfangenskap en stund etter krigen. Jeg ser han ikke selv ikke har snakket så høyt om det.
Men nå gleder jeg meg over Blikktrommen og bruker god tid på lesingen.