Med få ord klarar forfattaren effektivt å skildre eit adoptivbarn sin motsetningsfylte identitet og oppvekst. Korleis det er å heile livet bli sett på som ein framand, også av seg sjølv og korleis han ønskjer å vera som alle andre. Det er sårt å lese ordet "gjenbruksbarn" og om primært å skulle fylle rolla som odelssønn i foreldra sitt liv. Boka handlar ikkje berre om ein sårande kvardagsrasisme, men også om dei verste utslaga av rasisme me har opplevd i vårt "trygge" Norge - som drapet på Arve Beheim Karlsen.
Sist sett
