Charlie Cavendish var en bølle av verste sort. Han var også hyperallergisk og epileptiker. Hver kveld tok han to tabletter for å holde sykdommen i sjakk. Den siste kvelden virket ikke tablettene som forventet, og det tok ikke lang tid før han ikke lenger trengte å bekymre seg for noe som helst.
Jazz Hunter blir satt på saken, og hun skjønner raskt at dødsfallet ikke var selvmord, som først antatt, men mord. Skolen Charlie gikk på, var en privat kostskole i Norfolk. Jazz og kollegene intervjuet både lærere og elever, og de dannet seg raskt et bilde av en bortskjemt og ufyselig gutt. Det var som å lete etter den berømte nåla i høystakken.
Like etter Charlies død, ble en av de eldre lærerne funnet død i sitt hjem. Denne gangen var det selvmord. Var det noen sammenheng mellom de to dødsfallene, lurte Jazz. Kunne det være at det lukkede miljøet på skolen satt med løsningen på gåten. Mest trolig, men å få hull på byllen var lettere sagt enn gjort.
Dette er ingen hardbarket krim, men jeg likte den godt. Det trenger jo ikke alltid å være rått og brutalt.
Forfatterens foreløpig siste utgivelse. Post mortem. Hennes eldste sønn har redigert med stø hånd, og det er også Rileys eneste krimbok. Veldig synd, for Jazz er en veldig interessant karakter, og det virket å være planlagt flere bøker om henne.
Sist sett
