En prisvinnende debutant jeg plukket med meg på en reise i Storbritannia.
Romanen følger to handlings- og tidsplan. På nåtidsplanet møter vi en tilsynelatende vellykket ung advokat i London idet karrieren virkelig skyter fart, mens vi i fortidsplanet møter den unge advokatens bestefar gjennom brev han skrev til sin døde elskede. Familien tilhører den indiske minoriteten i Uganda, som på 70-tallet ble kastet ut av Uganda og slo seg til i Storbritannia.
Gjennom brevene til bestefaren får vi historien om den store asiatitiske befolkningen i Uganda, som har fulgt britene til Uganda og danner en slags rasistisk mellomklasse. Mange gjør det godt i forretningslivet, men har ikke tilgang til den hvite overklassens privilegier, men samtidig beskytter de sine egne privilegier mot den svarte flertallsbefolkningen. Når Idi Amn kmmer til makten fratas inderene sine privilegier, og de fleste flykter til Storbritannia. Det er interessante historiske perspektiver, som til en viss grad blir levendegjort gjennom romanen.
På nåtidsplanet trekkes det opp en historie om rasisme gjennom angrepet på en venn av hovedpersonen og vi møter et indisk samfunn som har tatt med seg den samme sosiale mellomposisjoner som de kjente fra Uganda. Man holder seg helst til sine egne, og «blandede» ekteskap sees på med skepsis. Særlig hvis det er ned i det rasemessige hierarkiet.
Det er en roman som vil mye, men som kan tendere mot det klisjemessig og litt lettvinte løsninger. Noe blir veldig forutsigbart, men levendegjøringen av en historisk epoke og de store temaene knyttet til rasisme gjør det verdt å lese ut.
Sist sett
