Her har vi to mennesker, litt utenom det vanlige, som blir satt i en ekstrem situasjon som igjen skyldes et værfenomen, langt utenom det vanlige.
Personene i boka er mor og sønn. Moren (Marie) ble gravid allerede som femtenåring. Barnefaren(en unggutt) flyttet og ble borte for henne uten å vite at han var i ferd med å bli far. I årene som fulgte har Maries mor hjulpet godt til slik at Marie har fått seg en bibliotekarutdanning og fått gå på forfatterkurs.
Nå er sønnen blitt voksen og studerer langt hjemmefra. Men da Marie aner uråd, reiser hun til ham og finner gutten liggende i senga bak låst dør. Hun tar ham med hjem. Gutten nekter å snakke og fortsetter sin isolerte tilværelse. Nå er heller ikke Maries mor tilgjengelig. Hun er på ferie i Gibraltar.
Samtidig raser en solstorm som enorme skadelige konsekvenser for byen de bor i. Strømmen går og blir borte i flere uker. Dermed kommer også alle sider ved det moderne samfunnet ut av drift. Butikkene stenges. For får ikke kjøpt mat og heller ikke tilberedt det de ellers skulle ha på lager. Selv drikkevannet i springen blir borte. Heldigvis skjer dette om vinteren da fins snø ute som de kan smelte. På den andre siden uten tilgang på oppvarming innendørs blir det snart like kaldt der som ute. En stor del av byens befolkning ser ut til å ha evakuert. Vi hører om hvordan maten må rasjoneres. Så lenge det går, spiser de hermetikk rett fra boksen, og etter hvert må de nøye seg med å suge på alt annet de kan finne.
I denne vanskelige situasjonen harmoniseres forholdet mellom mor og sønn. Gutten begynner å snakke igjen, og på slutten av boka er han beredt til å reise tilbake til studiestedet.
