Boka er ei dagbok fra en misjonær i Kongo på 1890-tallet. Den ble utgitt i 1907, og på nytt i 2003. Det virker som dagboka ikke ble skrevet med tanke på utgivelse; den er dermed like mye et kildeskrift som et litterært verk.
Bakteppet er at Kongo på denne tida var eid av kong Leopold i Belgia, som hadde omdannet landet til en stor slaveleir og er ansvarlig for drap på ti millioner mennesker i landet. Han er dermed høyt oppe på lista over store massemordere i århundret før Stalin og Hitler. Denne historien er fortalt blant annet av Adam Hochschild, som i Kong Leopolds arv skriver at «Leopolds kanskje argeste kritiker var en svensk baptistmisjonær, E. V. Sjöblom». Jeg tenkte derfor at det ville være interessant å se hva Sjöblom skrev om sin tid i Kongo.
Sjöblom skriver hva han gjorde hver eneste dag i disse 2-3 årene. Dager kan være slått sammen, spesielt når han er syk. For det meste holder han oppbyggelser i landsbyene, han leser, han skriver om samarbeidet med andre misjonærer, og ofte om sykdom. Ifølge hans beskrivelser var «infödingarne» positive til det kristne budskapet hans, men likevel ikke lette å omvende. Det inntrykket han gir, er helt entydig: De oppfatter ham som deres venn og hjelper i motsetning til koloniherrene. Bildet er altså veldig forskjellig fra det vi opplever i Achebe sin roman Things fall apart. Men det kan virke som han stiller nokså høye krav før han vil erklære en person for å være kristen. Veldig mange av dagene hans slutter med en bønn om at Gud vil hjelpe ham i hans gjerning, og med oppfordringer til det kristne Europa om å hjelpe til.
Når det gjelder «Bula matadi» (fristatens offiserer) sine drap og mishandling av befolkningen, spiller dette ikke noen hovedrolle i dagboka. Allerede på veien til Kongo tar han opp en diskusjon med andre europeere som mener at afrikanere ikke er mennesker. Og spesielt mot slutten av hans tid i Kongo kommer det fram hvor opprørt han er, at han diskuterer med belgierne og at han setter seg selv i fare. Argumentet hans er det samme hele veien: Alle mennesker er Guds barn og har de rettene som følger med. Det virker snodig når han enkelte ganger skriver at det ville vært mye lettere for afrikanerne å holde ut terroren hvis de hadde vært kristne, men overfor koloniherrene er argumentet hans at terroren er skammelig og uforenlig med ekte sivilisasjon. Siden han er den personen han er, er det likevel innlysende for ham at sann sivilisasjon må bygge på sann kristendom.
Boka er skrevet på gammeldags svensk; den nye utgaven er utgitt av Svenska baptistsamfundet. Jeg fant ikke boka på bibsok.no. og jeg fant den ikke omtalt hos de norske baptistene. Så det er neppe mange nålevende personer som har lest denne boka i Norge. Derfor drømmer jeg om at det ikke fins flere eksemplarer i Norge av denne boka enn mitt! Hvis det blir aktuelt å kåre århundrets verstseller, er dette min nominasjon.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

Cecilie EllefsenVioleta JakobsenHanne Kvernmo RyeVannflaskeHarald KLars MæhlumLeseberta_23Ingunn SPerSpelemannLars Johann MiljeVigdisHilde MjelvaLinda LarsenkatrineWencheTove Obrestad WøienBeathe SolbergGro-Anita RoenMarianne_Lisbeth Kingsrud KvistenOle Jacob OddenesTheaMariellemgeEspen GarmanChristofer GabrielsenIngeborg GLesevimsaReidun SvensliAnniken RøilBerit B LieAnn EkerhovdAstrid Terese Bjorland SkjeggerudJanne BrovoldMaikenMorten BolstadHilde Merete GjessingLailabrekEllen E. Martol