Når det gjelder Markens grøde har jeg faktisk lest fra den i en begravelse, etter ønske fra den avdøde. Han var kommunist, ateist og ville egentlig ikke ha en begravelse. Men for å tekkes familien gikk han med på at det skulle være en begravelse - men uten prest og med utdrag fra favorittboken Markens grøde som dagens tekst. En ellers bitter mann klarte å skille mellom en Hamsun som han foraktet og det mesterverket han skapte. Han var en krigshelt som takket nei til medaljer, et sammensatt og spennende menneske, jeg er stolt og beæret over å ha introdusert Isak til en fullsatt kirke (for det ble det!) til ære for ham.
Sist sett
