Det er ikke ofte at man lukker en ferdiglest bok og får følelsen av å være et annet menneske enn da man startet å lese. Likevel klarer Bjørneboe å gjøre det flere ganger, spesielt med Uten En Tråd, og leseren får en (godt trengt) egen refleksjonsprosess etter lesingen. Slik som jeg tror ethvert menneske hadde gjort, leste jeg boka i ett sett, akkurat slik som Bjørneboe skrev den. Det er forfriskende å lese en slik bok, med slike beskrivelser og handlinger, som er skrevet nettopp av Bjørneboe. Målet han hadde ved å skrive boken var å bli kvitt sitt rykte som "forsvarer for de forsvarsløse i samfunnet", og jeg tror han lykkes meget godt med det. Ikke bare er boken nokså detaljert om seksuelle beskrivelser som får enhver leser til å rødme, men den skildrer også tabuet og skammen knyttet til seksualitet, spesielt unge kvinner seksualitet. Boken er mye mer kompleks enn man skulle tro ved første blikk, den er artig og samtidig alvorlig. Kort sammenfatt er boken et genialt mesterverk som jeg mener burde få mer skryt enn den får, og til de som mener at boken er for grov og pornografisk, ja det er nok nettopp de som har godt av å lese den.
Sist sett
