Det er vanskelig å trekke frem en bok. Men jeg ser at det er forfatterskap og bøker som ikke er nevnt, og som jeg mener fortjener å nevnes i denne forbindelse. Dette er ikke en systematisk gjennomgang, men jeg har grunnet litt på det de siste dagene.
Mange norske er trukket frem, men jeg tror hverken Jon Fosse, Cora Sandel, Olav Duun eller Olav H. Hauge er nevnt. Personlig liker jeg Fosses dramatikk best, men han har også gode romaner. Cora Sandels Alberte-triologi er det lenge siden jeg har lest, men jeg fornemmer at de hører hjemme på en norsk toppliste. Hauge skrev «bare» lyrikk, men er verdt å nevne.
Fra Storbritannia tenker jeg Virginia Woolf må trekkes frem. Min favoritt er To the lighthouse
Fra Sverige bør Selma Lagerløf nevnes, men jeg er ikke sikker på hvilket enkeltverk jeg vil nevne.
Fra det tyskspråklige området må både Thomas Mann og Stefan Zweig nevnes. Sistnevntes Verden av i går er fantastisk, mens når det gjelder Mann er det vanskelig å velge. Både Trolldomsfjellet, Buddenbrooks og Døden i Venedig er fantastiske bøker.
Fra det franskspråklige vil jeg trekke frem Albert Camus’ Den fremmende / L’Etranger som er en fabelaktig roman. Jeg har også en forkjærlighet fra Marguarite Duras’ forfatterskap og hennes bestselger Elskeren.
Jeg tror heller ikke at jeg har sett Kafka nevnt, ei heller James Joyce. Det er ikke uten grunn at Prosessen og Dublinere er regnet som klassikere. På hvert sitt vis er det gode leseropplevelser.
Jeg ser at jeg er ganske konvensjonell og at de fleste jeg nevner er kanoniserte (men med god grunn). Hvis jeg skal nevne en nyere roman jeg mener fortjener å stå på en slik oversikt er det Agota Kristoff og hennes Tvillingenes dagbok. Jeg ser at min liste er veldig eurosentrisk og vil til sist nevne noen forfattere som allerede er nevnt for å balansere det litt. Gabriel Garcia Marquez, Ohran Pamuk og Ngugi Wa Thuingo representerer tre sterke forfatterskap fra hvert sitt kontinent.
Sist sett
