En fin liten historie som viser at Aasen kunne være mer munter enn han var på bilder. Særlig godt likte jeg monologen om (u)klart språk - det er påfallende at eksemplene han kommer med fremdeles fungerer i dag. Ellers er det en sjarmerende fortelling om by og land, det nye og det gamle. Jeg forstår godt at denne har blitt satt opp av mange ungdomslag.
Sist sett
