Denne traff ikke meg. Jeg synes idéen er god, hva skjer om en ny og annerledes politisk gruppering overtar? Blir det endring eller er det faktisk sånn at makt korrumperer uansett? Mellom linjene kan en lese at det siste skjer her. Og utgangspunktet gir mulighet til å diskutere kjønnsroller. Hva er genetisk, hva er tillært? En moderne Egalias døtre, kanskje. Men det er særlig her boka skuffer, synes jeg. Carla er opplært som elitejente og skal være smart, tøff og handlekraftig. Noah har vokst opp på utsida, men burde likevel være påvirka av et samfunn som sier at menn er uberegnelige, voldelige, uten finesser og evne til å ta beslutninger. Men i det øyeblikket de to er alene, er det Noah som tar styringa mens Carla snubler viljeløst etter. Det finner jeg ikke troverdig i det hele tatt. En gang i blant virker det som hun kommer på hva hun mener og sier at menn ikke kan lage musikk eller at de ikke er gode ledere, men det preger ikke tankesettet eller personligheten hennes i noen grad.

Jeg synes dessuten at spenninga svikter. Det er grenser for hvor mange ganger det er interessant at våre helter blir fanga i tilsynelatende håpløse situasjoner, men klarer klarer å flykte for livet. Nei, dette synes jeg ikke holder. Og det er synd, for idéen er som sagt original.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

Anne LiseDolly DuckTine SundalLibraritas vHilde H  HelsethLogikaHedvigMartineJohnny OlsenNinaEster STorill Elisabeth RevheimHanne MidtsundIdaRandiKaren RamsvikKitsuneingar hLailaritaolineElin SkjerengCtinaMaren Hjelle AuneFru GranMarianne AugustaKrishRufsetufsaEvaErlend Risvik PaulsenGrete AastorpLisbeth Kingsrud KvistenKay NilsenBjørn SturødElinBeAjiniakraJulie StensethAnn ChristinØystein LTanteMamieEllen E. Martol