Jeg har funnet ut en overraskende ting. Disse korte dystopiene med små setninger og mye handling, som Ekspeditøren, Hilsen Ruth, og Alt etter havet, jeg ELSKER dem! <3 Det er bøker jeg sikkert ikke ville funnet fram til om ikke dere fine folk tipset og stemte.
Jeg har et rastløst hode, så tykke, omstendelige bøker er ofte vrien å engasjere seg i. I sånne bøker er det ofte for mye som skjer og for mange personer til å få tenkt skikkelig på boken. Kortere bøker kan jeg tenke masse på! =) Jeg øver meg på å undre meg mens jeg leser og i ettertid.
I tillegg er alle de tre overnevnte bøkene norske. Jeg er ikke så glad i norsk samtidslitteratur av typen traumer-skildres-gjennom-hverdagslige-situasjoner, som det er myyye av på norsk. (Bare for å generalisere veldig, så orker jeg ikke lese flere bøker om damer midt i livet som tenker mens de holder en tekopp og ser ut av vinduet). Så det er fantastisk å finne norske forfattere som skriver om helt andre ting, og som virkelig treffer meg.
Håper dere kan holde ut min søndags-morgen-rant =) =) Takk for at dere er!