Bokens hovedperson og forteller, er 35 år. Hun har vært samboer med Philip i 8 år. Hele tiden har hun vært klar på en ting - hun vil ikke ha barn. Philip har vært enig. Han vil heller være sammen med henne enn å velge en annen for å få barn. Helt til nå.
Det er selvsagt ikke lett å stå i dette. Venner rundt dem får barn, foreldre maser om å bli besteforeldre, ja hele samfunnet forventer det så og si.
Utrolig god bok om et tabubelagt tema. Hvorfor får vi egentlig barn, og hvorfor føler de som ikke vil ha barn seg stigmatisert?