Bokelskere.no

Mye bra på lista di - stusser likevel litt over to av de gamle klassikerne - Den Guddomlege Komedie og Don Quixote. Komedien er jo et referanseverk og interessant å lese enten man er/ønsker å være kultursnobb eller ikke;-) Jeg likte meg relativt godt i Inferno, men synes Purgatorio og Paradiso var temmelig krevende å komme gjennom - heller ikke spesielt interessant med noen unntak. Skjønner også hvorfor det er helvete som er mest brukt som referanse. Don Quixote har en herlig første del - vanvittig galskap og mange underholdende episoder. Jeg må innrømme at jeg synes andre del trekker verket kraftig ned - det er jo bare repetisjoner i 400 sider og mener verket hadde vært langt bedre om Cervantes ikke hadde latt seg provosere til å skrive del 2. Jeg er med andre ord nysgjerrig på hvorfor du synes de fortjener å være blant de 30 beste???

Spoilere for de som ikke har lest Don Quijote! <<<

Selv er jeg av den mening at første del av Don Quijote er mer langtekkelig enn andre del, med alle historiene til folk de møter på, en 40 sider lang novelle, o.l. Men selvsagt, de fleste minneverdige episodene finner man i denne delen og humoren her er virkelig flott - samtidig med at man ler får man tårer i munnen. Og duoen Sancho Panza og Ridderen av den bedrøvelige skikkelse har vel ennå ikke sett sin like, hverken i Han Solo og Chewbacca eller Holmes og Watson.

Likevel, I del to får Don Quijote en ny dimensjon, hinsides parodi og komedie, ja der blir den et forbløffende moderne verk med ganske lik tematikk som i Dostojevskijs Idioten, en helgen dømt gal av sine omgivelser og latterliggjort fordi han er den eneste renhjertede i Spania (eller for den saks skyld hele verden). Episoden hvor Sancho Panza omsider blir utnevnt til guvernør er en leksjon i visdom, og avstettelsen fra hans embete er kanskje den mest gripende eller hjerteskjærende scenen jeg til nå har lest – jeg vet ikke hvorfor det gikk slik inn på meg. At en så enorm sympati har blitt bygd opp til en lubben, feig og eselridende bonde tyder på mesterlig fortellerkunst i seg selv. ;-)

Utrolig bra forsvar for annen del av Don Quixote - og jeg kan ikke annet enn si meg enig i at det var en flott episode du har trukket fram. Jeg opplevde også større og større symapti for Sancho Panza og har jo endt opp med å bli veldig glad i både den lange magre og den lille lubne. Jeg klarer likevel ikke fri meg fra å tenke at romanen hadde blitt veldig mye bedre om den var en gode del kortere - mulig det beste ville være en slags "Reader Digest"- versjon - en forkortet utgave der bare de beste episodene blir funnet verdig trykksverte;-) Uansett - takk for en flott innvending...

Enig!