Jeg likte nok del en, hvor Malcolm omgås nonner, pubgjester, forskere og venner, best. Der er det miljø- og karakterbygging og spenninga er ikke hoveddrivkraften selv om den definitivt er til stede. I del to blir det så mye dramatikk at det slutter å virke på meg etter hvert. Og blir det ikke litt mange magiske varianter på kort tid?
Men jeg liker det uansett, jeg gjør det. Og at det er Martin Sheen som leser lydbokversjonen, løfter den nok den mange hakk. Kommer til å lese/høre neste også.
Sist sett
