Bokelskere.no

Bak på min pocketbok står det svart på hvit: «Didrik er inkarnasjonen av vondskap og intrigemakeri. Boka handler om det innfløkte tilhøvet mellom godt og vondt i menneskelivet, og Ragnhild må sanne at « det vonde drep ein ikkje med øks».»

Så langt som jeg har kommet (kapittel fire), har jeg vanskelig lese Didrik som inkarnasjon av ondskap. Intrigemaker, ja. Selvopptatt, ja. Men ondskapen selv???

dette Ragnhild-spørsmålet har vært diskutert endel tidligere,
redskapsvalget for beskjæring av 'det vonde' -
kan litteraturforskes via dette basesøket :

Det lyder temmelig tabloid i mine ører - og får stå for forlagets regning. Didrik er langt mer sammensatt enn som så (som hele persongalleriet er).

Relativt bombastisk, ja. Men det er tydeligvis en fortolkningstradisjon som står sterkt.