Sølvveien. Stina Jackson.
Selv om jeg er drittlei krimbøker som handler om unge søte flinke jenter som på mystisk vis bare forsvinner, så å si sporløst, så var det noe med denne boka som gjorde at jeg ga den et forsøk - og den bestod.
Som regel så er det jo flere jenter som forsvinner, når først ei har gjort det, og i krim er ofte etterforskeren avhengig av noe, eller er redd for tilbakefall, og er gjerne i konflikt med minst en autoritet - i tillegg til å ha en nær relasjon til et av ofrene, naturligvis. Og for å løse mysteriet, må helten ta minst en stor sjanse og gjøre noe som er på kant med love. Så også i denne boka, men jeg likte variasjonene. Det er jo stort sett bare lensmann, lærer og prest som sømløst helt naturlig kan oppsøke og ha kjennskap til folk og familier i bygd og by. Vi har jo sett og lest om lensmenn og prest, men i denne boka er etterforskeren en lærer, og han hadde en tidligere last som nikotinavhengig, som et alternativ til disse sårede og deppa whiskeydrankere fra politikorpset som vi er så vant til å lese om. Kjempebra grep.
Handlinga er lagt til ei langstrakt bygd i Norrland, og skildringene av folk, gårder og hus, med til dels store sosiale, bygnings- og medmenneskelige utfordringer, er kjempegode, og boka er svært spennende. Vi kommer tett inn på folk med et "levd liv". Det likte jeg svært godt.
I og med at krimsjangeren har noen strenge formler, er det ikke så veldig vanskelig å skjønnne hvem som er den største kjeltringen her, så jeg valgte å lese boka som en god thriller.
Anbefales.
Sist sett
