Bokelskere.no

Selv om skribenten her klart ser ansettelsesprosessen fra
bedriftens side av bordet ('ensidig'), kan en også få
inntrykk av at han har for øye samfunns-optimale idealer -

som senere kan ha tapt ynkelig mot mer parts-kyniske og
pengemektige trekk i Uunngåelig Utvikling v2.0 eller 22/7 ?

Noen som vet mer og tør si det? Hvor står dette faget nå?
Hvem taler idag det granskede objekts sak, ev. ser
det frihetsfilosofiske større perspektiv -- lever det ??

Verket kan beskues her )

Jajaja, samfunnsoptimale idealer. Jeg har vært med på dette før, og ble beskyldt for å knuse en av kurslederne. En av mine ansatte glemte aldri dette, og det ble på et senere tidspunkt min bane. Klovner og sjarlataner, bedrevitende som totalt uten dyptpløyende og reell innsikt skal fortelle andre mennesker hvordan de skal lede. De burde ha vært lenge i en mørk og dyster arbeidsleir før de blir troverdige. Først da kan de uttale seg om hva som er bra for folk, og hvordan mennesker arbeider under press. New Public Management er jo et sirkus av vrangforestillinger om hva som er bra. Bra for økonomien har de nok fått med seg litt av, men desverre klarer de bare å se bunnlinja, ikke alle de fantastiske disposisjonen de kunne gjort høyere opp i regnskapet, slik at deres teorier kanskje nesten hadde fungert.

Jeg tror det er slik at alle, jeg mener ALLE ansettelsesprosesser sees fra bedriftens side. Nå som den gode gamle arbeidsformidlinga er utradert, og byttet ut med profittjagende bemanningsbyråer, så vil jeg påstå, med god grunn, at det er enda mer kynisk en du kanskje trodde.

For 6 år siden var jeg arbeidsledig på 2. året, etter å ha hatt fast fulltidsjobb i over 30 år. Jeg har alltid levert gull der jeg har jobba, ja, litt vill er jeg nok, men fy faen for en ressurs og, for en kompetanse! Kommer til et bemaningsbyrå, der de forteller meg en historie som handler om at de helst anbefaler folk som allerede er i jobb, for det betyr at de får et nytt oppdrag. WHAT?! Ja, han var helt alvorlig, og når jeg fikk tenkt meg om, så stemmer det jo helt. Klart det er slik, de skal tjene penger, de har ingen menneskelige forpliktelser, slik den gamle arbeidsformidlinga hadde, de var jo skrudd sammen for å hjelpe folk. Bemanningsbyråene er skrudd sammen for å tjene penger...PUNKTUM!

Faget? Nei, det har jeg ikke peiling på, det finnes sikkert en eller annen sosialrealistisk roman som streifer temaet, men hva hjelper det?

Jeg har sett det live, jeg er forhenværende bedriftsleder som en gang satt på andre sida av bordet. Den gang arbeidsformidling faktisk fantes. I dag er det bare et kapitalistisk og løgnaktig alibi for å ta vare på de som faller utenfor, de forblir utenfor, rett og slett fordi det er mer lønnsomt å ansette folk som allerede har en annen jobb. Seinest i går møtte jeg en voksen mann som hadde gitt opp, det er til å grine av.

GRØSS!

Åhh forresten! Nå kom jeg på, er dette egentlig helt ute? Husker forum jeg en gang jeg var i som gikk postal på alt som var OT. Håper ikke jeg har tråkka helt over her. ;-)