Nostalgi av et høyere slag; levende skrevet.
Det er et dikterverk hvor presise minner formidles ved språklig skaperkraft og poesi. Alt i sitt første eksil, som student i Cambridge søker Nabokov å fastholde minnene fra sin russiske oppvekst. Fordi den russiske revolusjonen til de grader snudde om på samfunnet, er det snakk om en fortid mer tapt enn hos Proust og Zweig.
Den tidlige barndommen i St. Petersburg og på godset Vyra framstår som bekymringsløs. Gutten får utfolde sine brede interesser med god støtte av foreldrene og en serie huslærere og utenlandske guvernanter. De skildres alle med sterk innlevelse, også med sine eksentriske sider. Det er først i gymnasalder Nabokov begynner på en ordinær skole.
Ved utbruddet av første verdenskrig brytes idyllen gradvis. Bolsjevikkuppet i november 1917 sender familien på flukt, først til Krim og deretter til Vest-Europa. Men typisk nok handler Nabokovs versjon først og fremst om 18-åringens romantiske forhold til den ett år yngre Tamara - ikke fullt så mye om revolusjonen og borgerkrigen som fulgte.
Som flyktning i England, Tyskland og Frankrike er han mildest talt dårlig integrert. Nabokov holder seg til det russiske eksilmiljøet helt til han reiser med kone og barn til USA i maidagene 1940. Men det er i denne eksiltiden han utgir sine første romaner på russisk, som etterhvert er oversatt til norsk, som «Forsvaret», en bok som bygger på hans interesse for sjakkoppgaver. I USA gikk Nabokov over til å skrive på engelsk som i denne boka, men «Speak, memory» slutter ved dampskipskaien i St. Nazaire, Frankrike 1940.
Nabokov reiste aldri tilbake til hjemlandet, men på familiegodset sør for St. Petersburg er det idag et museum viet til forfatteren. På norsk har «Speak, memory» fått den noe dvaske tittelen «Min europeiske ungdom».
Sist sett
