Jeg har også jobbet i bolig hvor det bodde psykisk utviklingshemmede og vært støttekontakt. Det gjør det enklere å lese denne boken, lettere å forstå hvordan det var. Tror jeg. Men jeg skal ikke fremholde det som en fasit. Selv om det er mange år siden nå, kommer jeg på små hendelser og øyeblikk etterhvert som jeg leser boken og det er kanskje det den fremkaller i min egen hukommelse som gjør boken vakrest for meg. Men ikke bare. For dette er en vakker bok, en sår og øm og kjærlighetsfull bok. Tenk at det faktisk fantes slike mennesker, slike selvoppofrende og kjærlighetsfylte mennesker som ga verdi til det som i manges øyne ble sett på som noe uten verdi. Det er glimt av det i boken. Mennesker som stimler sammen for å glo og gutter som mobber og ler på bussen. Men stort sett er ikke menneskene i denne boken slik. Vi blir kjent med dem, glad i dem, og vil gjerne høre hele deres historie.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

GVTore OlsenEmilieskEllen E. MartolÅsmund ÅdnøyIvar SandmoiraBoktimmyJohn Erik Bøe LindgrenAnjaLeselenaNeda AlaeiRisRosOgKlagingIngunnJIna Elisabeth Bøgh VigreRoger MartinsenLene AndresenMiljaLilleviAkima MontgomeryritaolineLisa Chatur VestbyThor F.LailaMarit MogstadAjiniakraTherese HolmIngunn SAndreas BokleserReadninggirl20Frøken HildreHelena EMarteIda  Gaarden SortlandVibekeVigdis VoldInge KnoffKay NilsenMargrete Dyvik CardonaJulie Stenseth