Agnes Matre er ein forfattar med pensel og palett. Eg likar bøkene hennar så godt. Skildringa av miljø og mennesker, strøk for strøk. Tema i Iskald er litt annsleis og ganske samansett, det er eit spennande utgangspunkt. I starten syns eg nesten det blei for mykje å halde styr på, for mykje av det gode rett og slett, men så byrja det å dra seg til og eg var inni Matre sitt univers, kjente den salte fjordalukta, mi eige mørkredsle nedi ein skulekjellar, vemmelse, sympati, antipati og ikkje minst truverd. Matre skriv krim som ligg nedpå, men som likevel blir skikkelig spennande og truverdig.
Sist sett
