En dyster bok. Dyster fordi den viser hva vi har i vente. Og den måten verden gikk sammen for å gjøre noe med ozonlaget som ble mindre og mindre med store hull, spesielt over Antarktis, ser ikke ut til å ha samme forståelse fra de samme menneskene, over at vi utrydder oss selv sammen med dyrene. Alt fra de essensielle insektene til de dyrene som vi ser er på vei til å bli en utdødd rase. Eksemplene er så mange at jeg ikke engang har lyst til å begynne noen oppramsing . Klarer Kobert å åpne i hvertfall noens øyne (som har makt og pondus til å gjøre noe) så er boka vel verd den triste postulasjonen av avslutningen av menneskenes historie.
Ferdig 25. april
Sist sett
