«Last Look» samler de tre bindene som utgjør tegneserietrilogioen «X’ed Out», «The Hive» og «Sugar Skull» i ett bind. De som leser denne nå er heldigere enn meg, jeg ble totalt hektet på det første bindet som kom i 2010, og måtte vente to år på neste «episode» og så to år til på episoden tre for å få konklusjonen på fortellingen. Men her er altså fortellingen samlet i det vi for enkelhets skyld kan kalle en tegneseriebok.
«Last Look» er skrevet og tegnet av Charles Burns, en av vårt tids fremste amerikanske undergrunns-tegneserieskapere. Han har blant annet laget ungdomsfortellingen «Black Hole» som er oversatt og gitt ut på norsk under tittelen «Sort hull». Den tar for seg ungdom og pubertet, annerledeshet og den generelle angsten man opplever når man vokser til. Fortellingene hans er ofte underlige, drømmeaktige og tegnet med en mye skygge og skraveringer.
Fortellingen begynner idet vi møter en ung mann som våkner opp i kjellerleiligheten sin, der han ligger for å komme seg etter en hodeskade. Den unge mannen heter Doug og vi møter han i en drømmeaktig tilværelse der han sørger over tapet av sin far og fraværet av sin tidligere kjæreste Sarah. Han reflekterer over fortiden, og i en blanding av realistiske episoder og symbolske drømmesekvenser får vi gradvis innsyn i hans fortelling om svik, sorg og savn.
Vi møter Doug som aspirerende kunstner, men uten noe egentlig å formidle. Hans romanse med den mer drevne kunstnerspiren Sarah fortelles gjennom hans drømmer og hans minner om hva som skjedde og hvorfor. Men er disse minnene egentlig sanne? Hva er sant og hva foregår bare i hodet hans. Alt vispes sammen og vi føres gjennom fortellingen med Dougs blikk, metaforiske og hans banle forståelse av hvem han er.
Det er en krevende fortelling å lese, også fordi den benytter seg av såpass mye symbolikk. Svært mye er bygget på referanser til de klassiske TinTin-tegneseriene, og ellers såkalt sjangerlitteratur som romantikk, evnetyr og skrekk. Men alt dette er egentlig bare virkemidler for å fortelle en historie om hvem Doug var i sin ungdom, hvem han ble og hvorfor han ble slik. Det hele kulminerer i en svært rørende men samtidig kompakt konfrontasjon, som jeg ikke skal avsløre nærmere her.
Hvis du vil utfordre deg selv, bør du ta fatt på «Last Look» av Charles Burns. Du får det som både er en visuelt fullendt tegneseriefortelling som tar deg med på en ekspedisjon inn i underbevisstheten, som bruker symbolikk og referanser så hyppig at du må akseptere at noe vil gå over hodet på deg – da bør du gripe til «Last Look». Det er en kjærlighetshistorie, i seg selv, men også til selve tegneseriemediet.
