Ah, Maskeblomstfamilien! Første boka jeg leste av LSC. Om det ikke var Halvbroren.. Uansett, etter det var jeg frelst. 8(!) år siden jeg leste den ser jeg nå, men ubehaget sitter fortsatt igjen. Jeg satt igjen med så mange spørsmål etter jeg hadde lest boka, og det er så mange ulike måter å tolke historien på. Uhyre interessant. Spent på hva du synes! Så filmen også, men den synes jeg ikke noe om.
Forøvrig har jeg lest(og grått) meg gjennom to bøker denne helgen. Først "Min fetter Ola og meg" av Arne Schrøder Kvalvik. Da jeg selv har jobbet en del med barn og unge med nedsatt funksjonsevne, var dette ganske sterk lesning. Ola er som han selv sier, "med i hodet men ikke i legemet". En meget reflektert og oppgående mann tidlig i 20-årene som har mange meninger og et enormt pågangsmot. Denne boka ga meg absolutt noen nye perspektiver.
Ellers må jeg bare nevne boken "James Franco spytter når han snakker" av Erik Eikehaug. At jeg har en forkjærlighet for oppvekstromaner var nok et godt utgangspunkt ;-) Men likevel. At dette er en debutroman, og ikke minst at den er norsk, kan jeg nesten ikke tro. Et helt unikt språk, måten boken er bygget opp på og ikke minst fortellingen i seg selv, er ulikt noe annet jeg har lest. Jeg synes forfatteren har vært modig med denne boken, og håper på mer! Historien rørte meg, og den var til tider nesten vond å lese. Jeg fikk en enorm sympati med hovedpersonen, og språket, bare det i seg selv er så fint at det er til å bil rørt av. Denne seilet raskt opp som en av mine favoritter. Anbefales!
Sist sett
