Bokelskere.no

LEST FERDIG, MULIG SPOILER
(Endret brukernavn og posta derfor på nytt. Vet ikke om det var lurt å endre navn. Ser at alt jeg har skrevet under gammelt brukernavn, ikke leder tilbake til min profil, men «side ikke funnet».)

Tusen takk til alle som har kommentert til nå. Det er gøy å lese andres betraktninger og gi gjerne tilbakemelding om både enigheter, uenigheter og utdypning på dette innlegget også!

Da har jeg lest ferdig Resten av dagen, som jeg godt kunne tenkt meg at var en lengre bok. Mange av bokens temaer kunne vært skrevet mer ut. En lengre bok er mest et ønske fordi jeg synes det er en veldig bra roman.

Det er en vemodig historie dette. Sirkelen sluttes. Det skriver jeg om til slutt.

Skrevet på 1980-tallet i et slags 1800- talls språk? Minner meg litt om herskapsromaner i fra 1800- tallet, men jeg føler at tematikken er mye nærmere vår tid. Spørsmålene som tas opp, individet versus fellesskapet og individet i hiearkiet, det å forfølge egne følelser eller velge plikt, tas opp på en måte som ligger tett på tiden romanen er skrevet. Religion er for eksempel ikke særlig tilstede, jeg oppfattet det ihvertfall ikke, i denne romanen. Moralsynet og religionen, ære og skam, føler jeg ofte dominerer i de samtidige 1800- talls skildringene av overklassemiljøet Ishiguro beskriver, enn i hans historie. Så har han da også bragt dette miljøet langt opp i ny tid og til tidspunktet denne kulturen er i ferd med å dø ut. Språket er kanskje fortsatt "1800-talls", men livene til folkene som beskrives har endret seg mye siden da.

Samtidens politikk og krig er viktig både for å forstå historien og for Stevens sitt livsløp. Jeg tenker at det at han ikke vil vedkjenne seg sin tidligere arbeidsgiver kan ha flere årsaker. (Tenker på episoden under kjøreturen.)Både personlig, at han en gang i livet ønsker å være fri for sin rolle? Tenk om det var han som eide bilen og sitt eget liv? Får vi et lite glimt av en kuet egenvilje? Eller er Stevens bare lei av å stå til rette? At han skammer seg over å ha tjent sin tidligere arbeidsgiver, det tror jeg ikke. Jeg oppfatter nemlig ikke at hans syn endrer seg i løpet av historien. Stevens går aldri ombord i Mr Smiths (mannen på vertshuset) utsagn: "Man kan ikke ha verdighet hvis man er slave". Når det gjelder episoden under besøket på godset, kan det ha vært fordi han tenkte det ville være til fordel for hans nye arbeidsgiver? Jeg vet selvsagt ikke og tror det er skrevet slik med den hensikt at vi skal fundere litt på dette.

Hans Nåde havnet på feil side før og under 2. verdenskrig, han var antagelig blant de som klamret seg til appeasement- politikken lenge etter at nazistene hadde vist hva de stod for. Jeg oppfatter at Ishiguro tar opp fellestrekkene mellom den imperialistiske kulturen som delte mennesker inn i raser og anså store deler av befolkningen, innerst inne også den hjemlige britiske, som uskikket til å ta del i politikk og den dypt udemokratiske nazismen/fascismen. Langs denne aksen kunne britisk overklasse og tyske diplomater finne felles tankegods. Når problemene tårnet seg opp var det enkelt, for britisk overklasse å tenke at demokratiet var kommet for langt og var årsak. Det gjorde antagelig Lord Darlington sårbar for å tråkke feil og Stevens også.

Det sørgelige og vemodige i historien, som gjør at en leser også blir glad i butler Stevens, er hvor hjelpeløs han er som mann i eget liv. Han ser ikke kjærligheten når den er der og holder den stadig på avstand, tør ikke trå ut i noe ukjent fordi det kan forstyrre gjerningen? Og når den nye tid kommer og det finnes en annen verden der ute, har ikke Stevens tankesettet og kanskje heller ikke kompetansen til å trå inn i den. Han er på mange måter offer for omstendigheter han selv ikke rådde over og aldri har fått utvikle egenskaper til å hanskes med.

Historien avsluttes med at han bestemmer seg for å øve mer iherdig på å tilpasse seg sin nye amerikanske arbeidsgiver, bli mer slik han ønsker, tjene han på en mer optimal måte. Litt trøst er det kanskje i at Stevens ser ut til å finne livsmot i denne oppgaven og for de han har tjent er det ikke tvil om at han har utgjort en forskjell og fått anerkjennelse for dette. Mest synes jeg jo likevel det er sørgelig at sirkelen sluttes slik.

Jeg lurer på om flere enn meg tenker at Ishiguro forteller oss gjennom Stevens hva verden siden andre verdenskrig har gjort? At da det britiske herredømmet gikk mot slutten grep ikke verden muligheten til å skape en ny mer demokratisk verden. Isteden lever hiearkiene og "slavementaliteten" videre, denne gangen under USA?