Bokelskere.no

JEG HAR LEST T.O.M. SIDE 143, MULIG SPOILER

Underdanighet, hierarkier, rasisme og kolonitid var det første jeg noterte meg etter å ha lest starten. Nå beveger jeg meg inn i tiden rundt andre verdenskrig. Butlerens nedsettende kommentarer om ikke- britiske butlere i koloniene kan kanskje gjøre han mindre motstandsdyktig i møte med rasetenkningen i nazismen? I stede for å skamme seg over at han ikke reagerer, gir en episode han stoff til å vitse med en kollega som ville ta ansvar, men ikke turte. Han viser enorm tiltro til sin overordnedes vurderinger, som han sier så vet nok herren mer om politikk og jødene enn han.

Butleren viser sin ekstreme underdanighet til hierarkiet og systemet, særlig i sitt forhold til faren og hans sykdom. Han mener faren ville satt pris på dette, fordi han også var butler i det samme hierarkiet. Faren foretok samme selvutslettelse i møte med en general som var skyld i brorens død. Butlerens verdighet ligger blant annet i å la egne følelser eller synspunkter underordnes arbeidsgiverens behov, uansett. Butleren og faren minner meg om ulveflokker der den svakeste etterlates for å dø når alderen innhenter den. I butlernes verden virker det som ærefult å la familiemedlemmer underordnes butlergjerningens sak. I dette hierarkiet sparkes det nedover, tjenerskapet i mellom og fra overklassen til tjenerskapet. Så lenge de holder seg innenfor meget strikte rammer behandles tjenerne med respekt og de oppnår anseelse etter hvilken plass de har oppnådd.

En uting synes butleren er at under hans generasjon har flere respektable hus begynte å stille butleren ut til forlystelse i selskaper med spørrekonkurranser der selskapet kan la seg imponere av butlerens boklige kunnskap. Dette var ukjent i farens generasjon og i deres butlergjerning. Kanskje forteller Ishiguro her om den nye tid, 1920-tallets optimisme? Da det var stor tro på kunnskap, nye oppfinnelser og kulturen satte pris på selskapeligheter? Samtidig er dette å sette underordnede nærmest på utstilling i selskaper en rest av den gamle væremåten, som ser ut til å leve i beste velgående.

Ishiguro berører også overgangen fra britisk (kolonitiden) til amerikansk herredømme i verdenspolitikken.Tidlig i karrieren (rundt 1. verdenskrig) skulle butleren bukke og skrape for en britisk pertentlighet. Under amerikansk sjef (herre) skal butleren være gjøgler, sjarmør og vitsemaker. Butleren har også refleksjoner rundt at mens foreldrene gikk etter stand og adel ved valg av arbeidsgiver, gikk hans generasjon etter idealene. En slags politisk og kulturell kapital, de ville være nære de store begivenhetene og tjene de som påvirket verden. Butlerens første arbeidsgiver, Hans Nåde lord Darlington forsøker å invitere til salonger og selskapeligheter der viktige menn skal løse flokene Versailles- traktaten har skapt. Presset på Tyskland må lettes er Hans Nådes standpunkt. Han settes kraftig på plass av en amerikansk gjest for sin naivitet og tro på at moderne politikk løses i salonger. Tiden har gått forbi de gamle koloniherrene og deres politiske virkemåte, synes å være amerikanerens budskap.

Gleder meg til å lese fortsettelsen. En veldig god bok dette.

Og jeg leser boka på nytt. Sakte. (Hurra for spoileren!) Har lest bare noen få sider (ca. 40), men kjenner igjen mye du skriver om her.

Jeg legger også merke til at jeg-fortelleren driver med en del selv- og nasjonalitetesskryt.

Fine beskrivelser av landskap og miljø.

Det engelske landskapet er vakrest, og det er nok også en god grunn til at landet kalles Storbritannia ("Jeg tør likevel påstå at landskapene i vårt land alene kan rettferdiggjøre bruken av dette stolte adjektivet ['stor']).