Bokelskere.no

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Sven Petter Næss har skrudd sammen en politikrim der det meste sitter som et skudd.
Persongalleriet er rikt og mangfoldig. Spesielt har jeg sansen for Harinder Singh som vi kommer godt under huden på, både i livet hans nå, og ikke minst oppveksten hans i Elvestad. Kollegaen Rachel Hauge er også en spennende kvinne med rikelig med bein i nesa. Ellers er boka befolket med klart utmeislete karakterer, troverdige de fleste, selv om noen blir litt endimensjonale.
En viktig rolle spiller også byen, et noe loslitt samfunn som Næss utbroderer på glimrende vis, der bygdedyret lever i beste velgående.
Og ut fra en forholdsvis rolig og tradisjonell start utvikler historien seg til å bli rå, blodig og pulserende.

Så veldig enig med deg. Nå har jeg lest de to første i denne serien og gleder meg til den tredje. Sven Petter Næss skiller seg ut på en måte som kan være litt vanskelig å beskrive utover et utsøkt språk, men jeg har lest mye norsk krimlitteratur opp i gjennom årene, og pr i dag troner Sven Petter Næss helt på topp hos meg. Takk for en god anmeldelse som fikk åpnet øynene mine for denne forfatteren. Håper han fortsetter i det samme sporet.

Vil for øvrig gi en stor honnør til oppleseren også.

Nå har jeg reservert tre bøker av Sven Petter Næss på biblioteket.

Så bra. Håper ikke du blir skuffet :-)

"Den stille uke" er debutromanen hans og han føles som et "friskt pust" inn i den nørske kriminalromanverdenen. Det første jeg tenkte når jeg leste, var at han virket så "ekte", selv om det kanskje ikke forklarer noe eller kan høres ut som en klisje.

Som Marit Håverstad skriver i dag, så har vi ulike preferanser, og jeg vet ikke hvor mange strålende anbefalinger her inne jeg har blitt skuffet over. Men så skjer heldigvis også det motsatte. Jeg har ikke lest den tredje, men likte kanskje "Skjebnesteinen" best.

Jeg likte første bok riktig godt, og er enig med deg i at dette skiller seg ut, selv om mange av de "obligatoriske" innslagene er med, så lykkes Næss i å være en ny og interessant stemme i dette overbefolkede koret.

Nei, jeg blir ikke skuffet når andre ikke liker de bøkene jeg elsker, da ville jeg kastet bort min egen tid på noe som ingen bryr seg om, det hender at jeg blir sur over bøker som jeg har sett frem til å lese, men jeg "kaster" den fra meg pga dårlig språk, lave forventninger til leserne og svake intriger der alt skal gå opp. Det er ikke lenge siden det skjedde. Livet er for kort til dårlige bøker.