Romanen Inferno av August Strindberg (1897) er en selvbiografisk roman lagt til Paris.
Dette er helt klart en eksperimentell roman, som trekker sjangeren til nye steder. Det føles mange ganger i teksten som om man er inne i hodet til Strindberg, der det hamrer og banker og er et evig kaos. Sånn sett er det ikke rart at dette har blitt en klassiker. Jeg merker meg også noen likhetstrekk med Ett drömspel av samme forfatter.
For meg er romanen likevel ikke den ultimate leseropplevelsen. Jeg synes teksten har mange lag og blir ganske forvirrende.
Sist sett
